Folkeavstemningen for selvbestemt abort i Irland

Sist lørdag, 26. mai, ble resultatet av folkeavstemmingen i Irland klart. 66 prosent stemte for å endre Grunnloven slik at selvbestemt abort blir lovlig. Den nye loven blir mest sannsynlig gjeldende i slutten av 2018. I Irland i dag er det kun lov å ta abort dersom livet til kvinnen er i fare på grunn av graviditeten, som betyr at Irland har en av Europas aller strengeste abortlover.

Forbudet mot abort gjelder også dersom man har blitt gravid på grunn av voldtekt, incest eller om barnet har alvorlige lidelser. I Irland er også en stor del av befolkningen katolikker, som i stor grad bidrar til det konservative, eller gammeldagse, synet på abort. I Norge har det heldigvis vært lov å ta selvbestemt abort siden 1979.

At Irland endelig har tatt til fornuft er et steg i riktig retning. Uansett hvilken religion man tilhører eller hvilke meninger man har, er det ingen som har rett til å bestemme hva andre skal gjøre med sin egen kropp. Vi i Jentevakta mener at kvinner selv kan bestemme om de ønsker å ta abort eller ikke. Det er ingen skam i å ta en abort, det er faktisk ganske vanlig. Selv om det også er viktig å huske på at abort ikke er en erstatning for å bruke prevensjonsmidler!

Selv om selvbestemt abort er en viktig rettighet for oss kvinner, betyr ikke det at valget om å ta abort enkelt. Valget om abort er skummelt og vanskelig å ta, og mange jenter tenker kanskje på ulike konsekvenser eller andres meninger etter en abort. Noen sliter gjerne også med dårlig samvittighet og vanskelige tanker i etterkant. Da kan det være fint å ha noen man stoler på, og er glad i, å snakke med.

Vi i Jentevakta er også alltid her for deg dersom du ønsker å snakke om usikkerhet rundt graviditet eller har spørsmål om noe helt annet. Ingen problemer er for store, ingen for små. Vi er her for deg uansett.

0

13 Reasons Why – Noen tanker fra oss

Fredag 18. mai ble sesong 2 av den populære serien 13 Reasons Why sluppet på Netflix. Da sesong 1 kom i fjor skapte serien stor debatt, og sesong 2 er ventet å være minst like kontroversiell.

I denne serien møter vi Hannah, en amerikansk tenåring som en dag velger å ta sitt eget liv. Gjennom 13 episoder får seerne vite hva som har ledet frem til denne beslutningen, og viktige temaer som mobbing, overgrep og depresjon blir tatt opp. Målet til skaperne av denne serien er å få folk til å begynne å snakke mer om disse temaene og gjøre at folk som sliter får hjelp før det går så langt som det gjorde med Hannah. Serien ble imidlertid kraftig kritisert for å fungere mot sin hensikt, og at den ble en trigger for noen av seerne.

Måten noen av de alvorlige temaene i serien blir tatt opp på, kan bidra til å ”mate” noen av de negative tankene vi har i hodet og få dem til å vokse seg enda større enn det de er fra før. Dersom du tror det kan bli vanskelig å se denne serien, anbefaler vi derfor at du kanskje lar være å se den, eller at du ser den med en viss varsomhet. Det går for eksempel an å hoppe over noen av scenene hvis de blir for tøffe å se. Det kan også være lurt å se den med en god venn. På den måten kan dere snakke litt om noen av de tingene som blir tatt opp, og diskutere hvordan det som skjer i serien ville vært annerledes i den virkelige verden. Det som skjer i denne serien er ikke virkelig, og mye av det som skjer blir dramatisert for at den skal blir mer ”spennende”. I tillegg går det an å snakke om hva karakterene burde gjort for å få hjelp eller løse noen av de problemene de har, og hva Hannah kunne gjort istedenfor det valget hun gjennomførte.

Hvis du har tanker etter å ha sett denne serien, eller bare har lyst til å snakke litt, sitter vi i Jentevakta klare fra mandag til torsdag på chat og telefon fra 19-22. Ingen problemer er for små, ingen for store. Vi vil veldig gjerne snakke med deg!

0

Kunsten å være God Nok™

Da jeg skulle ha oppkjøring for bil-lappen fikk jeg, som alle andre som kjører opp, et notis der det sto hvordan jeg hadde gjort det på testen. Sensoren som testet meg hadde skrevet «Godt nok». Jeg som jente med det såkalte «flink-pike-syndromet» kjente angsten langt opp i halsen, ansiktet var mer opphetet enn under selve kjøreprøven og med skjelvende stemme spurte jeg hva «godt nok» betydde. Godt ute av kjøreskolebilen, la sensor en tung og betryggende hånd på skulderen min og sa: «det betyr at du er god nok til å øvelseskjøre på egen hånd. Du gjorde det bra og akkurat slik jeg forventet det».

Livet mitt eksploderte. Aldri før, og jeg mener helt ærlig, aldri før, hadde jeg blitt fortalt at det var mulig å gjøre noe godt nok og fremdeles gjøre alt riktig. Jeg hadde blitt fortalt, og jeg hadde inntrykket, var at jeg måtte prestere veldig bra. Frem til da var jeg overbevist om at alle karakterer under 4 var like greit stryk, og jeg husker flere enn ett tilfelle jeg gråt meg selv i søvn fordi jeg var så sliten.

Men nå kunne altså ting være godt nok. Ikke noe mer, ikke noe mindre.

Og dette er et viktig budskap å komme med. Det er viktig sånn generelt, men også superviktig i vårens eksamensperiode. Til enhver tid må man prioritere hva skal være bra og hva skal være godt nok? Er det virkelig så viktig å jobbe med faget i mange timer, trene, være sosial og dra på jobb hver eneste dag? Går det ikke an å forskyve det litt utover uken, eller kanskje til og med måneden? Kanskje du i eksamensperioden skal prioritere å gjøre en av de ekstra tingene hver dag, i stedet for alle tre?

Men hvem har rett til å bestemme hva du skal prioritere? Det er deg, det. Noen ganger din største beundrer, mange ganger din største kritiker. Tingene du ville fortalt deg selv, ville du aldri ha funnet på å fortelle en fremmed, en venn eller et søsken. Så sett deg ned, tenk på deg selv, og bli stolt av å være «god nok»!.

good-enough-2

0

Filmen «Utøya 22. juli», noen tips.

Denne helgen kom filmen «Utøya 22. juli» på kino. 50.000 nordmenn kjøpte billetter til de første visningene. Kinovertene forteller at det er spesielt mange unge som ser den. Selv så jeg den på søndag, og tenker derfor at det kan være lurt å komme med noen tanker og tips. Dette er en vanskelig film å se. Og derfor skal jeg forsøke å forberede deg litt.

Utøya 1920x1080

Alle har et forhold til denne ene forferdelige, smertefulle og ubegripelige dagen. Dagen som brutalt tok fra oss 77 mennesker som var elsket. Dagen som endret en hel generasjon med ungdom. Dagen som forandret familieliv og vennegjenger. Norge med sine bekjende fem millioner mennesker, der alle i hvert fall kjenner noen som kjenner noen. Alle har en tilknyttning, alle har en opplevelse. Det er derfor denne filmen er omdiskutert. Mange mener at det er feil, mange mener det er for tidlig, og mange mener at det er bra. Alle meninger er riktige og viktige.

 

Om du har bestemt deg for at du trenger å se denne filmen. At du ønsker å se denne filmen. Så skal jeg være helt ærlig med deg. Jeg skal ikke forsøke skremme deg eller å overtale deg til hverken det ene eller det andre. Men dette er en film som kan være smart å være forberedt på først.

 

Her kommer et par tips, i tilfeldig rekkefølge.

Tips 1, finn deg noen å se filmen sammen med. Noen du kjenner godt. En venn, en søsken, foreldre, tanter eller onkler. Noen du kan lene seg innpå, noen som kan holde hender sammen. Noen som gjør at du ikke føler deg alene.

Tips 2, gå på dagsvisningene. Nordisk Film, som er ansvarlig for kinofremvisning i Norge, sier at de vil sette opp flere dagvisninger av filmen. Å kunne gå ut etter visningen, og fremdeles se dagslys og sol, og kjenne på det som er bra og godt. Det er lov å trenge omsorg etterpå.

Tips 3, finn frem fjellvettreglene. Det kan virke tøysete og tåpelig å ta opp dette, men det er viktig. Om du finner ut dagen før, en time før eller bare rett før filmen starter eller til og med midt under visningen, at «vent, dette har jeg ikke lyst til likevel,» så er det absolutt ingen skam å snu. Du skylder ingen å se på denne filmen, og det er det ingen som tror likevel.

Tips 4, vær forberdt på at filmen vil vise deg ting som er vondt å se. Du vil se karakterer som spiller døde, som blir skadet og skutt. Det vil føles klaustrofobisk, stressende. Du kan få hjertebank, få klamme hender og bli kortpustet. Det er ikke galt å lukke øynene og ører.

Tips 5, kinosalen vil forholde seg mørk til rulleteksten er over. For noen er det sikkert fint, og få samlet seg, for andre kan det virke stressende og klaustrofobisk. Men det er greit å være forberedt på det. Det er helt lov å gå nå.

Tips 6, bruk god tid etterpå. Selv ruslet jeg og en venn en lang tur etterpå. Gjør noe som gir deg rom til å puste, kjenne at verden fremdeles er der.

Tips 7, vis respekt for de rundt deg. Vis respekt til alles opplevelse og mening av filmen. Vis respekt til alles opplevelse av hendelsen. Bruk denne muligheten til å minne deg på de som overlevde dette, de som ble etterlatt. Om du føler deg trist, håpeløs og, kanskje til og med tom, så er det nettopp det filmen ønsker. Den skal forsøke å gi et glimt av en historie, en mulighet, en hendelse.

 

Lykke til.

Om du trenger noen å snakke med etterpå, så er det lov. Ikke sitt inne med noe som er vondt. Om du ønsker å ha noen å dele tanker med, så er vi åpne på telefon og chat mandag til torsdag, mellom 19 – 22.

0

Juleutfordring!

 jul

Julen nærmer seg med stormskritt. For mange er julen en tid fylt med glede, familie og god mat. Vi i Jentevakta ønsker å minne dere på at ikke alle gleder seg like mye til jul. Noen gruer seg faktisk til denne tiden hvert år. Det kan være mange ulike årsaker til dette, som at det er første julen uten et familiemedlem, eller at det er mye konflikt i familien. Vi i Jentevakta har derfor lyst til å oppmuntre dere til å ta litt ekstra vare på de rundt dere denne jula. Det trenger ikke koste noe eller ta mye tid. Det å smile til noen du kjenner, gi de en god klem og ønske dem god jul kan være nok. Man kan også skrive et julekort til noen man vet gruer seg til jul, slik at de vet at det er noen som tenker på dem. Vi håper du tar denne utfordringen, og forsøker å gjøre denne tiden bedre for noen som kanskje ikke gleder seg så mye til jul, slik at flest mulig får en fin høytid.

Vi ønsker alle en fin førjulstid!

                                                                                                 venner

 

0

Jenter har også rett på sin egennytelse

Hvor mye og ofte er det naturlig å onanere, egentlig? Line Elvsåshagen i serien hennes Line fikser kroppen, gjør et personlig eksperiment og skal onanere tre ganger daglig i en uke. Med humoristisk blikk tar hun på seg oppgaven med god arbeidsmoral og et dypt magedrag før hun sender kameramannen på gangen for å starte første dagen. I slutten av uken bemerker hun selv de positive bivirkningene av den siste uken, men kommenterer at tre ganger om dagen er for mye og at kanskje en gang om dagen burde holde. Ser man tilbake på Norstat undersøkelsen til NRK, ser man at 18 % av guttene onanerer daglig, mens 2 % av jentene gjør det.

 

Det som er viktig å poengtere er at vår egen seksualitet er nettopp det – vår egen. Hvor ofte en føler at man vil, og har lyst til å, onanere er ens eget valg. Det er for noen like riktig å aldri å onanere eller å ha sex, som at sex med seg selv og andre er en veldig viktig del av hverdagen. Problemet blir når man velger å ikke utforske sin egen seksualitet fordi man føler skam eller vemmelse over å gjøre det.

 

Poenget som er viktig å bemerke seg fra denne situasjonen er kjønnsforskjellene i utbredelsen av onanering hos unge. Mens 74% av alle guttene i undersøkelsen onanerer minst en gang i uken, så er jentene mer tilbakeholdne. Hva er grunnen til forskjellen her? Er det slik at gutter er mer sexfikserte, eller er det slik at guttene har mer aksept eller lever med et privilegium der gutters utforskning på seksualitet er mer akseptert?

 

Man kan ofte høre unge menn fortelle om pinlige historier der de har blitt «ferska» av en forelder eller et søsken mens de har onanert, men til gjengjeld hører man aldri jenter med den samme historien. Dessuten blir reaksjonen på guttenes historie «herregud! så flaut!», mens en jente med samme historie vil risikere å få reaksjonen «eh, æsj?».

 

Jenter har i følge loven rett på sin egen seksualitet. Men kultur (til og med den relativt «frigjorte» i Norge), normer og kotymer ser det helst at jenter og kvinner skal være søte, og aller helst møte sin seksualitet for første gang sammen med en mer erfaren mann. Denne påstanden provoserer, men det er slik det er om man formulerer det og setter situasjonen litt på kanten.

 

Jenter får mye positivt av å ha et seksuelt forhold med seg selv. Sex er bra for psyken, men du blir også kjent med din fysiske kropp og hva som skal til for å oppnå nytelse for deg.

 

Mantra fra oss i Jentevakta om onani er «Har du lyst, har du lov».

 

Bildet er Madonna av Edvard Munch.

0

Vi har et samfunnsproblem, og det suger.

Potensielt triggende!

Gutter med voldtektsfantasier, Harvey Weinsteins systematiske utnyttelse av sårbare kvinner, og det bestialske mordet av Kim Wall. Dette er kun tre saker som har blitt presentert i nyhetbildet denne høsten. Hver for seg er nyhetene skremmende og grusomme.

 

Hvordan skal man kunne håndtere en verden der gutter angivenlig fantaserer om å voldta jenter, og ikke forstår at et nei, uansett på hvilken måte det er blitt ytret verbalt, er et nei, fordi i porno er det normalt at jentene sier «no»? Fordi i porno er det normalt at guttene spanker, kveler, har røff penetrering og i enkelte tilfeller sparker? Dette kunne vi lese om tidligere denne uken i en aftenposten-artikkel med politimannen Eirik Husby Sæther (se link til slutt).

 

Hvordan skal man kunne håndtere en verden der bigshots av typen Harvey Weinstein kan utnytte unge kvinner til sin egen nytelse, for så å true med å fjerne teppet under føttene på dem fordi jentene ikke vil ha et seksuelt kjennskap til dem? Uavhengig om man vil bli skuespiller og modell, eller bare vil klare seg i arbeidslivet?

 

Hvordan skal man håndtere en verden der menn som Peter Madsen brutalt kan kutte opp en kvinne, spre henne på havet, og folk reagerer med interesse over drapsmannen? At mediene fokuserer mest på hva drapsmannen gjør og nesten gir han stjernestatus i stedet for å fokusere på drapsofferet Kim Wall?

 

Det er så enkelt, og for noen veldig fristende, å mene at dette er enkeltsaker. Men hva har alle disse sakene tilfelles? Alle sakene omhandler menn som tar til seg makt over kvinner. Menn som har bestemt seg for at deres gleder, deres ønsker og deres liv er viktigere enn kvinnens.

 

Kvinnehat finnes i ulike former. Det kan være systematisk og gjennomtenkt, eller komme av å være priviligert som mann. Uansett årsak, stay woke. Som den kjente feministen Rebecca Solnit sier er det nå på tide at vi som samfunn ser at dette ikke dreier seg om enkelthendelser, men et samfunnsproblem vi må ta tak i.

 

22556019_1919845385004500_49176517_o
Artikkel fra aftenposten om gutter og voldtektsfantasier:
https://www.aftenposten.no/kultur/i/v4BBj/Forfatter-og-politimann-Eirik-Husby-Sather–Mange-gutter-tror-det-er-helt-vanlig-at-jenter-fantaserer-om-voldtekt

0

GIRLPOWER

20733129_10203766254153142_1597662123_n                    girlpower

 

FUN FACT: jenter kan bli hva dem vil! Nei, vi mener det. Kanskje tenker dere; eh ja, vi vet det, er ikke det en selvfølge? Det er det faktisk ikke. Vi vokser fortsatt opp med noen (forvridde) forestillinger om at noen jobber og stillinger egner seg bedre til et bestemt kjønn, og hvis noen er tøffe nok til å utfordre disse forestillingene så blir de kanskje sett ned eller rart på. Enten det er gutter som vil bli sykepleiere og frisører, eller jenter som vil bli dataingeniører eller elektrikere – dette går begge veier. Akkurat på samme måte som at jenter kan bli hva de vil, skal gutter kunne bli hva de vil. Og da mener vi virkelig hva de vil. Hvis du vil vil være sjef for et selskap eller hjemmeværende mor/far – GO FOR IT! Bare så lenge man gjør det man gjør fordi det er det man vil, og ikke fordi det er det man «skal».

Vi i Jentevakta syns det er viktig at vi heier på hverandre – og at vi skyver hverandre oppover! Hvis noen forteller deg en drøm de har for eksempel, la oss svare med et: wow, for et fantastisk mål og jeg skal heie på deg hele veien!, istedet for et: det er umulig. Alt er mulig. Vi jenter klarer alt vi vil, og selv om vi kanskje faller 10 000 ganger mens vi prøver, så viser det bare at vi har klart å reise oss opp like mange ganger. Det er en bragd i seg selv! Nå er det mange som begynner på ny skole; enten det er ungdomsskole, videregående, høgskole eller universitet. Det kan være vanskelig å forstå at alle mennesker har sin egen historie, på akkurat samme måte som deg selv, derfor er det ekstra viktig å ta vare på hverandre. Ta deg en ekstra kikk – er det noen som sitter alene, kanskje ser litt sjenerte ut; kanskje de smiler til deg, men ikke tørr å gå bort? Kanskje du er den sjenerte? Nå er tiden for at vi skal heie på hverandre, heie hverandre fram og opp, og dermed gå bort og si hei. Kanskje det er starten på et kjempe bra vennskap? Kanskje det er starten DU trenger for å begynne å ta sjanser og gjøre akkurat det du vil. Kanskje er det bare et hei. Men det hei’et kan bety så utrolig mye mer. Så hvorfor ikke prøve?

 

Girlpower kan bety så mangt: at jenter kan bli det de vil, at jenter er tøffe, at jenter heier på hverandre, osv. Det betyr ikke at vi ikke heier på guttene i tillegg, for det gjør vi. Prøv å tenk på hva girlpower betyr for deg og gjør noe med det!

 

Vi i Jentevakta heier i hvert fall på dere!

0

Test – Spredning av seksuelt innhold på sosiale medier

Hva vet du om konsekvensene av å spre seksuelt innhold på sosiale medier?

Foto: Løvland, Marianne / NTB scanpix

I følge politiet vet de fleste for lite om slike konsekvenser. I det siste har det vært flere saker i media om ungdommer som har spredt bilder eller videoer med seksuelt innhold på sosiale medier – spesielt via Snapchat. I mange av tilfellene ble ungdommene som spredte innholdet dømt for det. Å oppleve at bilder eller videoer med seksuelt innhold blir spredt, kan være sårende og ødeleggende i lang tid.  Ta Aftenpostens test her og se hvor mye du kan om temaet!

0

Video – Newton og Helsesista

Det er vanskelig å snakke om temaer som selvmord og depresjon. Noen av dere har kanskje hørt om Helsesista på Snapchat (hvis ikke anbefaler vi dere å følge henne!). Hun har, sammen med Newton fra NRK,  laget en liten video om tanker rundt depresjon og selvmord. I videoen snakker de om 13 ting man må vite om disse temaene. Vi anbefaler alle å sjekke den ut!

0