Test – Spredning av seksuelt innhold på sosiale medier

Hva vet du om konsekvensene av å spre seksuelt innhold på sosiale medier?

Foto: Løvland, Marianne / NTB scanpix

I følge politiet vet de fleste for lite om slike konsekvenser. I det siste har det vært flere saker i media om ungdommer som har spredt bilder eller videoer med seksuelt innhold på sosiale medier – spesielt via Snapchat. I mange av tilfellene ble ungdommene som spredte innholdet dømt for det. Å oppleve at bilder eller videoer med seksuelt innhold blir spredt, kan være sårende og ødeleggende i lang tid.  Ta Aftenpostens test her og se hvor mye du kan om temaet!

0

Video – Newton og Helsesista

Det er vanskelig å snakke om temaer som selvmord og depresjon. Noen av dere har kanskje hørt om Helsesista på Snapchat (hvis ikke anbefaler vi dere å følge henne!). Hun har, sammen med Newton fra NRK,  laget en liten video om tanker rundt depresjon og selvmord. I videoen snakker de om 13 ting man må vite om disse temaene. Vi anbefaler alle å sjekke den ut!

0

Gjesteinnlegg fra Vi Tror Deg-stiftelsen: Kjære russ

Snart er tiden over. Den tiden dere gikk inn i med skrekkblandet fryd. Husker dere følelsene dere kjente på før det hele startet? Kanskje det var håp, drømmer og glede. Kanskje det var usikkerhet, bekymring og redsel.

 

Røde klær, russeknuter, festligheter, sammenkomster, alkohol og rulling, for å nevne en liten brøkdel av alt som har fylt den siste tiden deres. Kanskje det er minner som aldri vil glemmes, og kanskje det er minner som aldri vil huskes.

 

Har du virkelig stått på trenger du noen dager i dvale etter det hele. Både gode og dårlige valg har blitt tatt. Kanskje skole har blitt satt til side og kanskje det har gått på helsen løs.

 

Nå er det siste innspurt før tre år på videregående skole avsluttes. Du har nok tenkt på det allerede, hva neste fase i livet vil bringe. Håper du er en av de heldige som kan se tilbake på russetiden med latter og smil og fornøyelser fra begynnelse til slutt. Håper du ikke er en av de som ser tilbake på russetiden med tårer, skrik og mareritt.

 

Her er tre historier vi vil dele med dere:

En gutt med røde klær ble svært full i russebussen på et vors. Han er til stede, men blikket flakker og ordene stokker seg og kroppen vil bare hvile. En etter en person forlater stedet. En person ble igjen hos han for å klå og ta han bak. Han ble voldtatt.

 

Ei jente med røde klær får noe puttet i drinken sin på en fest. Hun ble bevisstløs. Hun ble bært til et rom. Hun ble avkledd. Hun ble fotografert. Hun ble voldtatt.

 

Ei jente med røde russebukser er på vei hjem fra nach. Hun blir plutselig slått ned i bakken. Hun mister bevisstheten. Da hun våkner av sitt eget skrik er buksen av henne og noe inni henne. Hun ble voldtatt.

 

Kanskje var det deg. Kanskje var det noen du var sammen med. Kanskje det var noen du kjenner.

 

Det er tre voldtekter for mye. Tre voldtekter som ikke bare ødelegger russetiden, men også fremtiden. Tre voldtekter som ikke bare skader personen som rammes, men de som står personen nær. Hver eneste voldtekt er en voldtekt for mye. Det innebærer en smerte som ingen skal oppleve.

 

Kjære russ, hva kan gjøres for at du eller noen du feirer tiden med ikke blir utsatt for voldtekt? Det er aldri offeret sin feil, bare gjerningspersonene, men kanskje kan du være med å forhindre det?

 

På vorset:
Gutten som ble så full var sammen med en gjeng å vorset i russebussen. Det var mange som var vitne til tilstanden hans, og det var mange som forlot stedet uten å vite at han var trygg.

 

Eksempel på hva som kunne ha blitt gjort for å unngå voldtekten:
Flere kunne ha ringt hans mor eller far for å få han trygt hjem til egen seng. Flere kunne ha vært igjen for å ta vare på ham.
Flere kunne ha gått inn igjen i russebussen for å se til ham.

 

På festen:
Jenta som fikk noe puttet i drinken sin på festen ble bært til en rom, og det var mange som så det. Det var en person som tok på seg «ansvaret» for å bære henne, men det var ingen som reagerte på det eller at han var lenge på rommet med henne.

 

Eksempel på hva som kunne ha blitt gjort for å unngå voldtekten:
Flere kunne ha prøvd å få kontakt med jenta og da forstått hvor alvorlig situasjonen hennes var.
Flere kunne da ha ringt etter en ambulanse eller fått henne til legevakten.
Flere kunne ha blitt med henne inn på rommet og stoppet at hun ble avkledd, fotografert og voldtatt.

 

På nachet:
Jenta som dro fra nachet og ble overfalt på veien hjem var sammen med flere før hun dro og hun passerte også flere. Ingen stilte spørsmålstegn til at hun gikk alene midt på natten.

 

Eksempel på hva som kunne ha blitt gjort for å unngå voldtekten:
Flere kunne ha sagt at man ikke skal gå alene midt på natten.
Flere som passerte henne kunne spurt om hun ønsket følge.
Flere kunne ha ringt etter en taxi.

 

– Poenget er at flere må være bevisst på at voldtekt skjer og bevisst på at man kan forhindre det. Poenget er ikke å skremme eller la noen andre enn gjerningspersonen føle skyld.

Vi er selv utsatt, og vi vet konsekvensene av det og det unner vi ingen andre å oppleve. Vi har tenkt mange ganger at det var vår egen feil, for hva om vi ikke var med de personene på det tidspunktet? Vi har også hatt et ønske om at noen kom å reddet oss i forkant av handlingen som skjedde, men den personen vi skulle ønske reddet oss kom ikke. Og det er selvsagt ingen andre enn gjerningspersonen sin skyld eller ansvar at voldtekten skjedde.

Voldtekt kan skje av en nær person eller akkurat der du er nå –på bussen, vorset eller russetreffet. Stopp opp og tenk hvis det var du som lå der full å ble fingret av flere personer til stedet. Stopp opp og tenk om det var du som gikk der alene. Stopp opp og tenk om det var du som ble overfalt av medruss som ønsket å gjøre deg vondt. Stopp opp og tenk om det var du som drakk for mye eller fikk noe puttet i drinken din. Stopp opp og tenk om det er noe som kan gjøres, for det trenger ikke å kreve mye.

Kjære russ, ta vare på deg selv og de rundt deg –det er nemlig ikke alltid nok å lime på «nei er nei» på russebuksen, og alle har et ansvar. Nyt siste dagene av det som skal være en morsom og festlig tid!

 

 

av Vi Tror Deg-stiftelsen

 

0

Gråsonesex

Jentevakta anbefaler Gråsonesex (<– trykk her!), en episode av Leo Ajkic sin serie P3 sjekker ut. Her tar han opp gråsonen mellom samtykkende sex og voldtekt. Særlig nå i russetiden er det et relevant tema siden mange har sex i beruset tilstand. Hva hvis man har sex med noen mens man er kjempefull, men neste dag husker man ikke om man egentlig sa ja til det? Eller at man egentlig ikke ønsket å ha sex men lot være å si nei eller gjøre motstand? Er det en voldtekt da?

Episoden utforsker dette aspektet både ved hjelp av en jurist, og ungdommer som enten har opplevd noe lignende eller snakker om hva de tenker om det. Absolutt verdt å se!

Det er viktig å understreke her at selv om man opplever noe som i juridisk forstand ikke defineres som en voldtekt, så kan man oppleve det som et overgrep likevel. Som juristen presiserer i episoden kan man trenge oppfølging og noen å snakke med uansett! Det er ingen skam i å oppsøke hjelp hvis man har det vanskelig i etterkant av en slik opplevelse.

Formålet med serien er på ingen måte å bagatellisere overgrep som er begått mot personer som var for berusede til å kunne motsette seg uønsket fysisk kontakt, men for å utforske det også tidvis ubehagelige mellomstadiet.

0

Good night stories for rebel girls

Vi har kommet over en bok vi gjerne vil fortelle dere om! Den heter Good night stories for rebel girls, og har som mål å tilby jenter litt andre fortellinger enn det typiske «jente møter prins, *komplikasjoner*, *ting ordner seg*, så levde de lykkelig i alle sine dager»-eventyret. Nå er ikke dette ment som kritikk mot de typiske Disney-fortellingene, men vi mener det også er rom for fortellinger om jenter med egne ambisjoner, verdier og ferdigheter. Om jenter som har oppnådd utrolig mye kult og som kan inspirere andre til å jobbe hardt for å nå drømmene sine.

Bilde fra goodthingsguy.com og behance.net

Bilder lånt fra goodthingsguy.com og behance.net

Bilde lånt av goodthingsguy.com

Boken er tilgjengelig både på norsk og engelsk, og forteller historiene til hundre bemerkelsesverdige kvinner og deres ekstraordinære liv. Fra Ada Lovelace til Malala, Astrid Lindgren, Hillary Clinton, Amelia Earhart og Michelle Obama, for å nevne noen.

Den er lettlest, har masse kule illustrasjoner og er for alle aldre. Så om du vil glede en venninne, yngre søsken eller rett og slett deg selv, så anbefaler vi absolutt å sjekke ut denne.

 

Vel lest!

 


 

 

 

0

SKAMPOD

Den nye sesongen av Skam er allerede i gang, og vi følger Sana denne gangen. Det er mange måter å følge med på skamdramaet, enten det er episoden på NRK eller små klipp på p3 med chat og instagram, men også en Skampod! Hvor du kan høre ukentlige podkaster som tar for seg den ferskeste episoden med kjente gjester. Du kan også sende inn teorier til skampod@nrk.no

Du kan streame podkasten eller laste den ned

http://p3.no/skampod/

 

Vi er spente på hvordan det går med Sana fremover!

 

sana

bilde lånt fra Vårt land

 

0

Trygdekontoret: voldtekt

Vi i Jentevakta anbefaler alle å se forrige ukes episode av Trygdekontoret, hvor temaet er voldtekt. Episoden tar for seg voldtektskultur og voldtektens gråsone, og vi får høre om personlige historier fra voldtektsofre. Et av dem er Line, som man også kan se i dokumentaren «Stolt av deg» på VG TV. Dokumentaren ble laget av Lines tvillingbror og handler om prosessen fra anmeldelse til dommen i Tingretten. Vi anbefaler å se dokumentaren også!

Episoden fra Trygdekontoret kan ses på NRK nett-tv her.

trygdekontoret

(Bilde fra nrk.no)

0

Dette her med å velge hva man skal bli

I disse tider sitter det nok mange ungdommer å febrilsk, med litt småsvett rygg, å forsøker å finne ut hva de skal studere — hva de skal bli. Elevene på videregående skole har allerede tatt det første valget, nemlig om de skulle gå yrkesfag eller studiespesialiserende. Mange kjenner nok også til venner eller beskjente som begynte på studiespes men endret til et yrkesfag, eller noen som begynte på yrkesfag og gikk over til studiespesialiserende. Kjennskapen om at valget skal endres er der allerede, men det kan føles fint at det er noen andre som gjør det, fordi det føles stressende og slitsomt ut å gjøre det selv.
Men valget om hva man skal studere på høgskole eller universitet kan føles tungt. Eller for andre, føles som den mest naturlige selvfølgelighet. Innen 15. april skal helst alle ha fått sendt av gårde sin søknad til Samordna opptak eller sitt valgte studiested, og til felles sitter de alle med sommerfugler i magen og er spente på svaret de får i juli.

 

choice_main
Så begynner man å skulle finne seg et sted å bo (om man må flytte), kanskje man kjenner noen andre som allerede bor der eller noen som også skal flytte dit, eller kanskje du søker for deg selv på studentsamskipnaden eller andre hybler. Også mot slutten av sommeren så flytter du til det nye stedet.
Du deltar på oppstartsarrangementet, får deg faddergruppe, forhåpentligvis får deg noen venner og blir kjent med det nye stedet du nå bor på. At studiene første semester ikke går helt som du skulle håpe, det er helt greit! Du må lære deg hva det vil si å være student, hvordan du skal skrive eksamener, hvordan du faktisk skal lære deg all kunnskapen og forståelsen de forventer at du skal lære.
Men hva skjer om du etter hvert merker at det ikke helt er noe for deg? Enten om det er fordi du mister interesse, eller fordi du ikke helt får det til slik som du skulle ønske. Hva skal man gjøre da? Dette spørsmålet sitter nok en god del studenter med. Og det er kanskje dette spørsmålet som gjør at mange videregående elever føler at valget til høyere utdanning er så stort, svært og tungt. Svaret er mye bedre enn mange kan tenke seg. Det er som de sier i fjellvettreglene, «det er ingen skam å snu». Ta deg en ny runde på hva du kanskje kunne tenke deg å studere, kanskje du nå etter litt erfaring har bedre peiling på hva du ønsker. Kanskje du skal ta deg et halvår eller år å ta matematikk R1 og kjemi, biologi eller fysikk fra videregående. Kanskje du skal ta opp noen fag og få bedre karakter? Kanskje du skal ta deg et friår der du gjør noe helt annet? Snakk med vennene dine fra studiet du går på, kanskje du kjenner noen som studerer noe helt annet enn deg selv.

Personlig så valgte jeg å hoppe av min bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige fag, og i mellomtiden tok jeg Matematikk R1 og Fysikk ved en privatskole der jeg hadde flyttet for å studere. Jeg snudde 720 grader (en og en halv runde) og valgte å heller studere et naturvitenskapelig fag i stedet. Men det er skummelt. Jeg hadde så fryktelig hjemmelengsel, og ville bare hjem til mamma og late som om jeg ikke trengte å ta valg som føltes så store da. Jeg måtte forandre hvem jeg mente jeg selv skulle være, til fordel for hvordan jeg ønsker å ha det. Men vanskelig? Nei, bare jeg fikk begynt så gikk det fint.
Men hva med penger og sånt da? Lånekassen, til gjengeld for at de vil prike på døra hver måned for å få tilbake litt penger, er veldig chille når det kommer til dette. Den absolutte regelen deres er at du kun kan få penger til høyere utdannelse i 8 år (med mindre du blir doktorgradsstudent i USA). Du får skolepengerlån fra Lånekassen til eventeulle privatskoler du vil gå på for å ta ekstra eller forbedre fag fra VGS. Så om du har gått en bachelorgrad, tar et år for å gjøre noe annet, også tar en ny bachelorgrad er du fullt dekket av Lånekassen med 1 år til overs. Om du ønsker å skifte fra en bachelorgrad til en 5-årig master eller et studie der du burde ha en bachelorgrad eller mastergrad, vil dette også løse seg. Du kan snakke med en professor eller studiestedet og forhøre deg om du kan bli ansatt til å hjelpe. Du kan søke deltidsjobb i en bedrift du ønsker eller kunne tenkt deg å jobbe i når du er ferdig. Eller, om det blir for mye med mye jobb ved siden av studiene, kan du ta siste året på deltid og jobbe ved siden av. Det viktigste er at det løser seg!
Det kan være viktig å slå fra seg den tanken om at man er mindre flink om man skifter mening. Du har gjennomgått en modningsprosess, der du har blitt bedre kjent med deg selv.
Det finnes mange grunner for de valgene man tar. Enten så ønsker man å studere på et spesielt sted eller et spesielt universitet/høgskole, eller så ønsker man å studere der man har venner, eller så kan man søke seg til et bestemt studie på alle universitetene og høgskolene som tilbyr det. Det er mange grunner, og alle er OK.

Lykke til med studiene!

It-Will-All-Be-Okay-in-the-End

0

Korte skjørt voldtar ikke

31. mars ble den 16 år gamle russiske jenta Diana voldtatt av to eldre gutter på fest. Når saken gikk til retten ble kun Sergej, gutten som voldtok jenta først, dømt. Dette fordi Diana ikke orket å kjempe mot når den neste gutten kom inn for å forgripe seg på henne. Som om ikke dette var nok har Diana blitt hengt ut av Sergejs familie, russiske medier, og store deler av det russiske folk etter at hun lot seg intervjue i et tv-program – fordi hun ikke så ut som et voldtekstoffer, med sin fine sminke og sitt korte skjørt. Den russiske voldtektssaken blir dermed nok et eksempel på myten om at ofre selv kan klandres for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, og at vold kan aksepteres.

Korte skjørt voldtar ikke. Et par øl voldtar ikke. Flørtende blikk og fine smil voldtar ikke. Gåturen hjem voldtar ikke. Voldtektsmenn voldtar!

Uten navn

SADFACT 1: Seksuelle overgrep gjennom analsex eller andre former for overgrep anerkjennes i Russland ikke som voldtekt, men som kriminalitet med en seksuell karakter.

SADFACT 2: Også i den norske Hemsedal-saken ble gjerningsmennene frikjent fordi et mindretall av borgerne stilte spørsmål ved om offeret hadde vært tydelig nok i sitt nei. For en interessant og viktig sammenligning av Norge og Russland på dette anbefales følgende kronikk; http://www.verdidebatt.no/innlegg/11679652-mellom-svart-og-hvitt . Vi anbefaler også serien Audrey & Daisy (Netflix) om amerikanske forhold rundt samme tematikk.

SADFACT 3: Russland vedtok nylig en lov som avkriminaliserer visse former for familievold. Dersom volden ikke fører til helseskader vil den heretter kun straffes med bøtelegging.

 

0

Kvinnedagen i Jentevakta

Gratulerer med kvinnedagen!

 

8.mars holder vi stengt for å feire kvinnedagen. Vi skal gå i tog, med ny fane til og med. Vi oppfordrer alle til å sjekke ut hvordan kvinnedagen feires der dere bor og gå i eller se på toget!

0