Søk
  • Jentevakta

- En historie om hvor vanskelig det kan være å ikke samtykke


Vi var inne i en ganske dårlig periode. Selv om vi var kjærester, drev vi med helt forskjellige ting på hver vår kant, og hadde begynt å gli ifra hverandre. Det virket unaturlig å være sammen, og den følelsesmessige nærheten manglet. Dette førte til at jeg sjeldent ville ha sex. Thomas trenger i større grad enn meg fysisk kontakt for å føle seg elsket. Kort oppsummert — ingen av oss fikk det vi trengte for å føle seg nær den andre igjen.

En kveld han var hos meg ble stemningen litt dårlig. Vi kranglet ikke, men jeg tror begge følte avstand og at noe skurret. Vi la oss til å sove. Symbolsk nok ble vi liggende langt unna hverandre med ryggen mot den andre. Etter hvert snudde jeg meg og strøk Thomas forsiktig på armen. Det var et slags stille forsøk på å ordne opp. Min måte å si “Unnskyld, jeg vil ikke at vi skal ha det sånn, jeg elsker deg” på, uten å måtte bruke ord.

Thomas svarte med å skyve armen min unna. Jeg har i ettertid skjønt at han gjorde det for å sove, men som et svar på mitt forsøk på kommunikasjon, opplevde jeg det som en enorm avvisning. Det hadde sittet langt inne for meg å initiere kontakt, og jeg følte meg veldig sårbar da jeg strakk ut hånda. Avvisningen var derfor ekstremt smertefull. Jeg ble liggende våken en times tid, og følte meg tom og alene.

I det jeg holder på å sovne, legger han seg plutselig inntil meg. En lettelse brer seg gjennom kroppen min. Jeg tenker ikke på sex i det hele tatt. Jeg føler meg ivaretatt. Hjertet hadde lengtet så intenst og lenge etter kjærlighet og omsorg. Endelig skulle han møte meg på den emosjonelle halvveien. Men det varer ikke lenge. Det går kanskje 5 sekunder før han drar ned trusekanten min og presser seg inn i meg. Hva gjør jeg? Ingenting. Det knyter seg i brystet mitt. Jeg blir så innmari såra. “Han vil ikke ha meg; han vil bare ha kroppen min,” går gjennom hodet mitt. Jeg kan ikke huske å ha følt meg så verdiløs før.

Jeg ble så satt ut og såra at hele meg frøs til is. Jeg klarte ikke si noe og jeg klarte ikke å røre meg. Hele kroppen ble nummen, og jeg husker at jeg lot som om jeg sov. Lot han holde på. Resten av natten ble jeg liggende stille og gråte. Jeg lagde ikke en lyd, men puta måtte henges til tørk morgenen etter. I ettertid virket det hele absurd. Jeg tenkte at det var min skyld — jeg kunne jo bare sagt stopp. Men det var ingen som spurte.

Det var jo tross alt kjæresten min. Jeg tror jeg tenkte at da har han lov. At det på en eller annen måte inngikk som en del av avtalen når man ble kjærester. Noen har en slik avtale, men vi hadde ikke det. Og selv om han var kjæresten min, så var det et enormt overtramp. Jeg klarer ikke gi han skylden for at det skjedde. Men det føles problematisk at jeg ikke klarte å sette grenser for meg selv, og ivareta min egen integritet. Hvorfor lot jeg dette skje mot meg? Hvorfor stoppet jeg det ikke?

Sannheten er vel at jeg ikke klarte det. Jeg ble så sjokkert, overrumplet og lei meg at kroppen gikk rett i “freeze”. I psykologien snakker man om ulike strategier for å håndtere truende situasjoner — fight (kjemp eller si ifra), flight (forlat situasjonen) eller freeze (frys). Sistnevnte var ingen god strategi i min situasjon. Men å si ifra var komplett umulig. Det er derfor “Ja betyr ja”-kampanjen er så viktig. Vi må jobbe for å etablere situasjoner det er like lett å si ja som nei; like lett å si stopp som fortsett.

Det kan være mange grunner til at det er vanskelig å si nei eller stopp, blant annet: - Forventninger, for eksempel i en kjæresterelasjon eller mellom «friends with benefits» - Frykt for å lage dårlig stemning eller at den andre skal føle seg utilpass - Følelse av at man må følge opp hvis man har initiert fysisk kontakt. - Følelse av at man skylder den andre noe, eller frykt for å bli avvist tilbake - Frykt for andre negative konsekvenser av å si nei eller stopp

Noe av problemet med å ikke klare å si ifra, er at man fort ender opp med å svikte seg selv i forsøket på å please den andre. I mitt tilfelle førte grenseoverskridelsene til at kroppen min etter hvert ble uvel ved enhver form for fysisk berøring som kunne tolkes seksuelt. Selv etter at jeg og kjæresten min fikk det bra igjen, kunne kroppen min knyte seg av den minste lille berøring. Det var som om nervesystemet gikk i lås. Kroppen sa stopp av seg selv da ikke ordene mine klarte å uttrykke det samme. Dette var en verre konsekvens enn det hadde vært å si ifra. Men vi må gjøre det lettere å si ifra. Et godt råd kan være å snakke med partner om det, hvis man synes det er vanskelig å sette grenser i øyeblikket. Det er også fint å øve seg på å spørre direkte «Har du lyst til å ha sex?». En annen ting vi kan gjøre er å fortsette å spre budskapet til “Ja betyr ja”-kampanjen.

Straffeloven kapittel 26 (Seksuallovbrudd): § 297 Seksuell handling uten samtykke: “Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det”

Denne paragrafen handler ikke om tilfeller hvor noen blir tvunget til seksuelle handlinger mot sin vilje (Det er det vesentlig strengere straff for). Denne paragrafen omhandler tilfeller hvor samtykke ikke har blitt gitt. Hvis man ikke får samtykke før man utfører en seksuell handling, har man altså brutt loven.

110 visninger
  • Jentevakta

Hver juni feirer vi Pride. Vi feirer kjærlighet, vi feirer mangfold, vi feirer de som bryter normer for kjønn og seksualitet, vi feirer framskritt for aksept. Vi kjemper også. Vi kjemper for en holdningsendring, for at «homo» ikke skal bli brukt som skjellsord, for at LHBTI-personer skal kunne føle seg trygge uansett hvor de går og hvordan de uttrykker seg, vi kjemper for at ingen skal bli diskriminert på grunn av hvem de er.

Pride er en viktig markering fordi mennesker over hele verden blir forfulgt på grunn av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Ifølge Amnesty International er homofili ulovlig i 68 land, og i åtte av disse kan du bli dømt til døden for dette. I flere av disse landene er det kun menn som blir dømt fordi de ikke anerkjenner at kvinner har en egen og selvstendig seksualitet. I mange land er det også forbudt å snakke positivt om LHBTI, å bære regnbuemerker eller på andre måter uttrykke støtte til miljøet. Flere steder, som Tyrkia og Russland, har forbud mot Pride-markeringer. Av den grunn er det ekstra viktig at vi som har muligheten bruker ytringsfriheten vår og markerer vår støtte for at alle skal få elske hvem de vil og få uttrykke seg på sin egen måte.

Og forandring er mulig, Pride-markeringer skaper holdningsendringer. Ett eksempel på dette er fra Latvia hvor de 70 demonstrantene under Priden i 2005 ble møtt av 200 motdemonstranter, og ble angrepet. Ti år senere, under EuroPride 2015, var det 5000 mennesker som deltok, og bare 40 motdemonstranter møtte opp. Dette viser at Pride kan være med på å endre homofobe og transfobe holdninger.

Feiringen av Pride 2020 vil naturligvis bli annerledes enn det tidligere har vært. På grunn av COVID-19 vil det ikke være mulig å gå i Pride-tog, men Oslo Pride har kommet med alternativer som man kan følge via deres nettsider. Ulike sendinger vil være tilgjengelig hele juni, og det kommer også paradeshow og talkshow man kan få fulgt med på hvor enn man befinner seg. Så gå inn på oslopride.no og finn ut hva som skjer framover og hvordan du kan støtte deres arbeid, og bli med å feire mangfold og kjærlighet! Sammen er vi sterke.

41 visninger
  • Jentevakta

Nå som verden er i krise, er det mye som er ute av vår kontroll. Det er alt fra økonomiske utfordringer, til skole, jobb og viktigst av alt oss selv. Noen har med tiden klart å kontrollere tanker og utfordringer ved å prioritere andre ting, men det er likevel vanskelig å skjule at dette er en krevende tid.


Jeg må ærlig innrømme at jeg har tatt friheten for gitt fram til nå. Jeg er ikke vant til unntakstilstander hvor jeg må følge regler og råd om hvordan jeg skal oppføre meg utenfor mitt hjem. I en slik merkelig og isolerende tid, kan det bli ekstra ensomt og vanskelig for de som sliter med angst. Mange har mistet kontrollen, og hele situasjonen gjør oss mer sårbare. Det er nye oppdateringer, nye tiltak og nye råd over alt. Det blir rett og slett for mye.


Angst og depresjoner er noe som ikke blir fokus i denne situasjonen. Det er likevel noe vi alle opplever i forskjellig grad hver dag. Mange spørsmål og tanker fører til bekymringer - det hadde vært fint å høre at man ikke er alene. Derfor vil jeg fortelle deg at DU ikke er alene og dette kommer til å ordne seg. Dette er en krevende tid. Det er lov å si man er redd. Det er lov å føle frustrasjon og maktesløs. Det er lov å ta ting i eget tempo, men husk på alvoret i denne situasjonen. Gjør det som er best for deg og de rundt deg. Jeg, du og vi alle må ta vare på oss selv og hverandre. Vi er sammen om dette!


Det er vanskelig å håndtere denne situasjonen, både med tanke på viruset og tankene i hodet. For å kontrollere tankene slik at de ikke blir altoppslukende, er det viktig å akseptere det som er her og nå. Akseptere at dette er en vanskelig situasjon. Akseptere at det er greit å ikke ha kontroll. Akseptere at vi ikke kan styre det som skjer. Det som er viktigst er at selv om vi ikke kan kontrollere denne merkelige tiden, kan vi velge HVORDAN vi skal forholde oss til den. For mange er dette vanskelig, men en viktig innrømmelse.



DU ER IKKE ALENE!


Jentevakta la ut tips/oppmuntringer på insta story i uken før påske, se gjerne tilbake på dem i høydepunktene! Prøv å finne noe som gir positiv energi i all negativiteten. Prøv å gjøre ting som gir deg små gleder og lyser opp dagen. Du må også huske på at Jentevakta er tilgjengelig på chat og telefon mandag til torsdag kl.19-22.

18 visninger