Søk
  • Jentevakta


«Har du det fint med deg selv?»

«Trenger du noen å snakke med?»

«Føler du deg bra?»

«Vil du prate med meg om noe? Jeg er her for deg?»

«Er det noe som har hendt som du trenger å snakke om?»

Disse er noen av spørsmålene jeg skulle ønske noen stilte meg når jeg gikk gjennom den vanskeligste tiden i mitt liv.


«Hvordan går det med deg» hører vi hele tiden. Og svaret kommer på automatikk: «Bra takk, enn med deg?». Hver gang vi møter noen vi kjenner får vi det spørsmålet, men det er ikke mange som stiller det og forventer «Det går ikke så bra, jeg har det veldig vanskelig psykisk for tiden» som svar. Vi har blitt så vant til å høre det spørsmålet at tanken om å være ærlig om hvordan vi har det ikke er et alternativ. Vi maskerer våre følelser og vår mentale helse med et smil og et forventet svar.


30-50% blir i løpet av sitt liv diagnosert med en psykisk lidelse, og mange sliter psykisk uten å ha noen diagnose. Det er flere enn man tror som har det vanskelig inni hodet sitt, men det er en usynlig plage. Vanskelig for andre å se og å legge merke til, derfor blir alt for mange sittende alene med sine mørke tanker.


Jeg har slitt psykisk. Både med en diagnose, som jeg fikk hjelp fra psykolog for å hanskes med, men jeg har også i perioder hatt det vanskelig på andre måter. Der jeg hadde tunge, mørke og destruktive tanker. Og jeg turte ikke si det til noen. Jeg var redd for at noen skulle dømme meg, syns jeg var teit, eller bare flire av meg. «Du har jo ingen rett til å slite psykisk, du har det jo så bra.» Det var jeg redd for. Jeg var ikke tøff nok til å gå opp til en av mine venner eller familiemedlemmer og erklære at jeg hadde det vanskelig. Det tok meg alt for lang tid å innse at jeg hadde et problem, og enda lengre tid å spørre om hjelp.


Jeg maskerte problemene mine, og jeg gjorde det altfor godt. Jeg smilte og lo, var sosial og fikk gode karakterer. Jeg var der for vennene mine når de trengte meg, og jeg møtte opp i alle familiesammenkomster. Men inni meg hadde jeg det vondt. Jeg gråt meg i søvn flere netter enn jeg vil innrømme, og de nettene jeg ikke gjorde det sov jeg ikke. Jeg maskerte problemene mine så godt at jeg overbeviste meg selv om at alt var bra.


Jeg trengte at noen kom opp til meg og sa «Hei. Jeg ser at du har det vanskelig. Vil du snakke med noen om det? Du kan snakke med meg hvis du vil, jeg er her for deg!». Jeg gikk å ba om at noen skulle si det, men det var vanskelig for de rundt meg å forstå at det var det jeg trengte. Men heldigvis fikk jeg det spørsmålet, akkurat det jeg måtte få for å begynne prosessen med å få det bedre med meg selv. Og etter det fikk jeg hjelp. Fra helsesøster, fastlege og psykolog. Og jeg møtte støttende og forståelsesfulle venner og familie.







Dikt til Verdensdagen for psykisk helse


Det har blitt en

ryggmargsrefleks

det der

for deg og meg

det å

"ta først på

din egen maske

før du hjelper andre"


- Trygve Skaug









Å snakke om psykisk helse er viktig. Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober setter søkelys på akkurat hvor viktig det er å spørre hverandre om psykisk helse. Hvor stor forskjell det kan utgjøre, og hvor mange det kan hjelpe. Tenk litt over om det er noen i livet ditt som trenger å bli spurt om hvordan de har det. Tenk over om du lytter når de snakker om problemene sine. Tenk over om hva du kan gjøre for å hjelpe flere til å få bedre psykisk helse. Å stille de vanskelige spørsmålene kan være skummelt, men det kan bety så mye for noen som har det vanskelig.


Så min oppfordring til deg, fra meg som har ventet så lenge på det spørsmålet; spør hverandre. Snakk om det. Bry deg.


Hvis du trenger noen å prate med så er Mental Helses Nødtelefon på tlf 116 123 døgnåpen.

Ta kontakt med noen hvis du har det vanskelig eller om du er bekymret for noen rundt deg <3


https://verdensdagen.no/tema-2020-spor-mer/


9 visninger
  • Jentevakta


Jeg eeeeeelsker høsten! På ordentlig, jeg er helt seriøs, det er den beste årstiden av alle årstider. Alle skal ha høsten til å være så trist, våt og kald, men jeg er totalt uenig. Skjønner at noen opplever høstdepresjon det er helt reelt det. Samtidig må jeg si at høsten får ufortjent lite skryt. Jasså tenker du kanskje nå, men her skal du få noen grunner til å elske høsten:

Skole, studier og jobb begynner opp igjen! Er det ikke fantastisk? Tuller ikke nå, er det ikke utrolig deilig å tenke på at man skal ha folk rundt seg, smile til de du treffer i korridoren, og møte andre smil, i det man passerer et kjent ansikt? Eller en ukjent, man blir litt varm i kroppen når man smiler til hverandre, sant? Blir alltid så overrasket når andre smiler tilbake i det jeg tør å sende de et, men som oftest kommer det faktisk et i retur, og det føles så godt.

For ikke å snakke om rytmen i hverdagen det fører med seg. Man trenger ikke lenger tenke på når man skal legge seg, eller hva man skal gjøre kl 13 på formiddagen. Det er bare å sette vekkerklokken på riktig tidspunkt, for å rekke å komme seg dit man skal være fra morgen av, og så dra seg selv igang til å gjennomføre så man kommer dit man skal være i tide. Når man er der, er det nok å klappe seg selv på skuldren og si «yes» jeg gjennomfører, hvis energien ikke tillater noe mer. Eller så er man så heldig å finner seg selv midt i noe man ikke helt så for seg skulle skje, som for eksempel en uventet samtale.

Deretter ruller bare dagen avgårde med de ulike tingene som kan skje. Det er spennende nok for meg å observere alle ting som utfolder seg foran øynene på meg – som et slags levende teater som settes igang igjen, hvor ingen helt vet nøyaktig hva som skjer videre. Så får man muligheten til å være en deltagende brikke i det hele innimellom også, som får teaterstykket til å ta en ny retning?

Når vi er inne på det med at ting settes igang igjen. Det er nå alle arrangementene kommer strømmende på et fat. Det legges ut over alt hvis man er ekstra oppmerksom. Dersom man ikke nødvendigvis blir invitert til et direkte, eller kan melde seg på, er det smart å arrangere og invitere til noe selv hvis man kan. Ofte er det flere som også ønsker å fylle livet med inneholdsrike opplevelser og nye inntrykk. Det trenger ikke være store tingen, kanskje kan man spise kveldsmat med noen, eller gå en kveldstur i skumringen. Som regel viser det seg nesten alltid å være verdt det å si ja til det som skjer, så får man igjen det man trodde man ikke hadde av energi og overskudd. Det er som trening, helt ulogisk at det å gjøre seg sliten skal fylle lagrene, men det er noe med de der psykiske og fysiske behovene som bare er sånn, helt motsatt. Jo mer du gjør det, jo mer energi får du??

Og det finnes vel ikke finere farger i naturen enn på høsten?! Når bladene vaier i grønn, gul og orange symfoniii! Det er tiden for de små gledene. Jeg har bursdag, det er kanksje en stor glede for meg den ene dagen det da, når jeg ser sånn frem til den dagen som en egen greie på høsten. Samtidig som det jo ikke skjer så veldig mye utenom det vanlige, sånn egentlig, på den dagen. Det er bare den ene dagen i året jeg gliser fra øre til øre, fordi det er så nyyydelige farger ute, og at jeg er så heldig å ha så fine farger rundt meg på min dag!

Har man derimot ikke helt dagen, er det helt lov å krype under et pledd med en kopp kakao på høsten. Det er jo det man skal gjøre! Årstiden for serier og filmer, invitere noen med på kino, lydbøker, vanlige bøker, nye podcaster på bussen til skole, studier eller jobb og kos jo. Kan det bli bedre? Tror egentlig ikke det.

11 visninger
  • Jentevakta

- Fire tips fra en veteran


Det finnes utallige artikler, bøker og nettsider som forteller deg hvordan du kan bli verdens beste student, ved å bruke ulike studieteknikker. I dette innlegget skal jeg dele mine viktigste tips, som jeg har plukket opp, i løpet av mine år som student. Jeg har lært mye om hva som er lurt å gjøre, men også mye om hva man absolutt ikke bør gjøre. Den perfekte studenten finnes ikke, men noen teknikker kan være nyttige for å gjøre studiehverdagen litt mer behagelig.


Bli kjent med deg selv. Vi er alle forskjellige. Det som fungerer for meg, fungerer kanskje overhodet ikke for deg. Noe jeg tror er universelt, og viktig for alle, er å bruke tid på å finne ut hva som fungerer for deg. Da jeg begynte å studere i 2014, kjøpte jeg en bok som skulle gjøre meg til en “superstudent på 1-2-3”. Det gjorde den ikke. Jeg prøvde hardt å følge de ti stegene som var listet opp i boken, men fant ut at dette ikke var noe for meg. Bruk tid på å finne ut hvordan du lærer best. Dette kan ta to uker, men det kan også ta et helt semester. I starten av studietiden føler man seg ofte helt “lost” og aner ikke hva man holder på med, og det er helt greit! Ikke stress med å bli “verdens beste student på 1-2-3”.


Gjør teksten til din egen. Noe av det viktigste jeg har lært, etter å ha vært student i seks år, er at du må gjøre teksten til din egen. Med dette mener jeg at det kan være lurt å skrive om fagtekster, ikke kun lese dem. Man trenger selvfølgelig ikke skrive om hele tekster; et sammendrag er ofte nok. Desto vanskeligere man synes stoffet er, desto viktigere er det å formulere det med sine egne ord! Dette er god skrivetrening, som vil komme godt med når man forbereder seg til eksamen.


Skriv, skriv, skriv, men ikke bruk masse tid på å gjenfortelle alle ordene som kommer ut av munnen til foreleseren, i din notatbok. Dette leder meg til mitt neste punkt:


Vær tilstede i forelesningene. Ja, det er selvfølgelig viktig å være fysisk tilstede, men det er også viktig å være mentalt tilstede i forelesningene. På grunn av korona er det mange som har undervisning på nett, men dette gjelder også for digitale forelesninger: vær mentalt tilstede. Still spørsmål og delta i diskusjoner. Dette kommer du til å få så mye igjen for. Hør på hva foreleseren sier! Reflekter rundt stoffet! Ta korte og enkle notater. Merk mine ord: korte og enkle notater. Noen lærer av å skrive ordrett ned hva foreleseren sier, i lysets hastighet, men for noen er nok dette bare bortkastet tid. Bruk heller energi på å lytte til hva som faktisk blir sagt. Man kan heller sette seg ned på lesesalen/hjemme etter forelesningen og skrive et kort sammendrag. Da får du skrevet ned det du husker, med dine egne ord. Min erfaring er at jeg forstår mer, og husker mer, når jeg bruker denne metoden.


Post-it-system. Ingen MÅ ha en superfancy, superdyr, superpersonlig almanakk for å få orden på studiehverdagen. Du kommer langt med noen post-it-lapper og en penn. Eventuelt kan du klippe opp et ark (hvis du er like blakk som jeg var i 2016). Skriv opp hva som må gjøres og heng en lapp opp på veggen. Det kan for eksempel være et kapittel som må leses, eller en oppgave som må gjøres. Når du er ferdig, kan du ta ned lappen. Når jeg jobber mot eksamen, henger jeg ofte opp masse lapper på søndager, som jeg tar ned i løpet av uken. Det er utrolig tilfredsstillende å ta ned lappene, og helt euforisk å rive ned de siste lappene på siste eksamensdag.


Lykke til med studiehverdagen!

9 visninger