Søk

Jeg var 10 år da jeg satt i sola på stranden med ei venninne, og for første gang så at jeg hadde hår på leggene. Hennes legger var nesten glatte, men mine hadde mange, lange hår.


Jeg var 11 år da jeg satt i konfirmasjon, med en hvit kjole uten ermer, og broren min utbrøt “DU HAR HÅR UNDER ARMENE”.


Jeg var 14 år da jeg innså at jeg ikke skulle ha hår på kroppen - det føltes ekkelt, urent og feil. Jeg var en jente, og jenter skulle være glatte, myke og hårløse.


Jeg var 18 år da kjæresten min spurte meg om jeg ikke kunne barbere meg litt oftere på tissen, fordi det var ekkelt når det stakk.


Jeg var 20 år da jeg begynte å studere og dra på byen med venninnene mine, og en helt vanlig ting å si var “jeg har ikke shavet så jeg kan IKKE bli med noen hjem!!”


Siden jeg var 14 har jeg barbert meg omtrent overalt. Mye fordi jeg alltid har følt at jeg måtte, på grunn av kjærester, familie eller venner. Fordi det ikke fantes et annet alternativ, fordi "alle" andre barberte seg. Det har føltes utenkelig at andre skal se at jeg, en ung kvinne, hadde kroppshår. Når man begynner å tenke over det, er det jo ganske tankevekkende? At vi etterstreber kropper som er langt fra naturlig når absolutt alle mennesker har hår på kroppen?


For en stund siden begynte jeg å kjenne at jeg faktisk var skikkelig lei. Det tar bare noen timer før håret på leggene stikker igjen eller man får nupper i bikinilinja, for ikke å snakke om hvor mange ganger jeg har skjært meg med høvelen over knærne eller anklene. Jeg har syntes det har vært kjipt og strevsomt å bruke tid på, for ikke å snakke om dyrt, og for å være helt ærlig, så gjør jeg det ikke alltid for meg selv. Så hvorfor skal jeg gjøre det da?


Før vi går videre, vil jeg gjerne fortelle deg litt om hvorfor vi egentlig begynte å barbere oss i nyere tid. I 1915 lanserte Gillette en barberhøvel til kvinner. Reklamen til høvelen handlet blant annet om at dersom man hadde “stygg, synlig og uønsket hårvekst”, ville man ende opp uelsket. Og det var det jo ingen som ønsket. Dermed ble grunnlaget lagt for at kvinner som ville være mulige å elske, måtte være uten hår på kroppen.


Fjerning av håret i underlivet kom noen år senere, på 80- 90-tallet. Blant annet pornoens inntog viste at kvinner skulle være glattbarbert, trolig for å kunne se mest mulig. Siden den gang har såkalt “brazilian” vært vanlig, der jenter og kvinner har fjernet absolutt alt av kjønnshår. I 2018 meldte motebladet Vogue om at man nå kunne spare ut busken. I januar 2019 skrev minmote om jenter som slo et slag for kvinnelig kroppshår og lot håret gro. Nrk har tidligere skrevet en artikkel om at det å spare ut kroppshåret har blitt en mottrend. Det er selvfølgelig utrolig bra at vi snakker om og prøver å normalisere kroppshår, men hva om vi bare slutter å la populærkulturen og andre enn oss selv bestemme og mene noe om hva vi skal gjøre med våre egne kropper?


Barberer vi oss kun for andres blikk og fortjeneste? Gillette tjener gode penger på kvinners usikkerhet rundt eget kroppshår, og pornoen er i stor grad laget for menns blikk. Visste du at Gillette er en av verdens mest innflytelsesrike merkevarer, blant annet foran Adidas?

Barberhøvelmerkene tjener godt på at mange føler og tror at de MÅ barbere seg.


Vet du - det er faktisk helt vanlig å ha hår både på leggene, lårene, tærne, føttene, utenfor bikinilinja, på armene, i og på rompa og overalt på resten av kroppen! De eneste stedene vi faktisk ikke har noe hår, er inni hendene og under føttene. Håret på kroppen vår har viktige funksjoner. Håret på tissen holder på lukt fra underlivet, og det hjelper blant annet mot friksjon eller gnissing slik at det blir vanskeligere for bakterier å komme inn. Visste du forresten at håret vi har under armene, skiller ut noe som kalles feromoner? Feromoner gjør at man blir tiltrekkende for andre.


Ina Luna Gundersen (@Inalunaa på instagram) har sluttet helt med å barbere seg. Hun jobber for å normalisere kroppshår hos kvinner i like stor grad som det er akseptert på menn. Hun forteller i et intervju med p3 at hun følte at hun måtte barbere seg, frem til hun så en modell på instagram med kroppshår. Nå deler hun innhold på instagram og tiktok der du også kan se kroppshåret hennes, og på grunn av dette opplever hun å få grovt hetsende kommentarer.


Når kvinners kroppshår vekker SÅ mye engasjement, koker det bare ned til at vi fortsatt ikke har full råderett over vår egen kropp. Vi i Jentevakta brenner for at alle skal få gjøre det de vil med sin egen kropp, uansett hvilket kjønn man identifiserer seg som. Om det så gjelder kroppshår, klær, sminke eller helt andre ting, er det opp til hver enkelt hvordan man vil se ut og være.


Vi vil derfor oppfordre deg til å kjenne etter - barberer du deg for deg selv, eller for andre? Kjenn etter, og gå våren og sommeren i møte med DIN kropp slik som det kjennes best ut for DEG <3 Uansett om du barberer alt, litt eller ingenting, så er du bra nok akkurat som du er.


Klem fra oss i Jentevakta



Kilder:

Artikkel fra klikk.no , Artikkel fra minmote , Artikkel fra nrk , Artikkel fra p3 , Artikkel fra vogue, Hvorfor har vi hår på kroppen , Sex og samfunn - intimbarbering , Store medisinske leksikon - hårtyper

62 visninger
  • Jentevakta

Noen gråter. Andre ler det bort. Noen gjemmer seg. Andre raserer alt de kommer over. Noen snakker om det hele tiden. Andre er stille. Felles for alle er den intense stikkingen i brystet, knytingene i magen og håpløsheten som sprer seg, helt ut i fingertuppene. Dette er kjærlighetssorg.

Den som utsetter seg for kjærlighet, utsetter seg for lidelse - Brasiliansk ordtak

Om du noen gang har følt på dette er du ikke alene. Kjærlighetssorg er ikke knyttet til alder, kjønn eller hvor du bor i verden. Alle mennesker kan føle kjærlighet og alle kan få kjærlighetssorg. Men selv om stort sett alle mennesker føler på dette i løpet av livet, er det ingen som har funnet en mirakelkur eller “quickfix” for kjærlighetssorg.


Sorg er en naturlig følelse om man har blitt avvist av den du er glad i. I en sorgprosess går du ofte gjennom flere faser før det blir bedre, og alle mennesker reagerer forskjellig. Det viktigste er at du er ærlig med deg selv om hva du føler og snakker med andre om det. Det kan bli for mye å bære på sorgen helt alene.


Mange tror at den som slår opp ikke føler på kjærlighetssorg. Dette stemmer ikke helt. Den som slår opp, har kanskje følt at kjærligheten har forsvunnet sakte, men sikkert over en lengre periode. Selv om man er glad i personen, er kanskje de romantiske følelsene borte. Det å da måtte fortelle dette til den andre kan gjøre veldig vondt. Forskjellen er at den ene har hatt lang tid til å bearbeide følelsene, mens for den andre kommer det som et sjokk.

Forelskelse gjør den kloke dum - Knut Hamsun

I serien Rådebank på NRK ble vi kjent med Glenn Tore/GT som hadde blitt dumpa av kjæresten. Uten å røpe for mye, ble vi i serien vitne til mange klassiske tegn på kjærlighetssorg. På utsiden er alt bare kult og “ikke noe stress”, men på innsiden raser livet til GT mer og mer sammen. Når det til slutt ser ut til at livet ikke har så mange lyspunkt, stiller vennene hans opp og viser han at livet kan gå videre selv uten henne.


Når du blir forelsket, lever man ofte på en rosa sky i starten. Sommerfuglene svirrer rundt om i magen og hjerte hopper hver gang du tenker på dette mennesket. Derfor kan kontrasten bli stor når du blir såret, dumpa, oversett eller avvist. Tåken en person da befinner seg i kan virke så tett at det er vanskelig å finne vegen ut på egenhånd. Da er det godt å ha gode venner.


Vi kan ikke gjøre store ting – bare små ting med stor kjærlighet - Mor Theresa

Som venn, søsken, kollega eller forelder kan det være utfordrende å støtte noen som opplever kjærlighetssorg. Siden vi helst vil glemme hvor vondt det er å miste noen vi er glade i, er det ikke alltid så lett å sette seg inn i hva vennen din føler i en sånn situasjon.

Her er tre tips til hva du kan gjøre om noen rundt deg opplever kjærlighetssorg:


Vis at du er der!

Humøret kan svinge opp og ned, noen dager er bra, andre dårlig. Ved å vise at man er der for personen som går igjennom noe tøft, kan gjøre situasjonen lettere og tryggere. Kanskje vennen din har mistet personen som hen tenkte å dele resten av livet sitt med. Da er det godt å vite at man også har andre fine og gode mennesker i livet sitt.


Gi rom!

Alle håndterer kjærlighetssorg forskjellig og mange tanker surrer rundt i hodet. Noen føler en frihetsfølelse i starten og er klar for nye utfordringer, men mange uker senere kommer alle de vanskelige følelsene tilbake. Andre føler seg knust og utrøstelig fra dag en. Det er derfor viktig å gi rom for at den du er glad i får reagere akkurat på sin måte.


Lytt!

Dette er det absolutt viktigste. Hold sterke meninger for deg selv. Kanskje du aldri likte exen til kompisen din siden kompisen aldri ble med på fest da de var sammen. Det er ikke alltid den som er såra ønsker å høre hva som var galt med exen. Prøv heller å lytte til de tankene personen har og vær en trygg venn.


Kjærlighetens port er vanskelig å åpne, og vanskelig å stenge - Kinesisk ordtak

La oss være ærlig. Kjærlighetssorg er noe dritt. Her har du kanskje åpnet opp det skjøreste du har, og for hva?! Å bli såret? Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Hadde det ikke vært enklere å bare gi opp hele aspektet kjærlighet?!

Mange tenker slik, men sannheten er at vi mennesker er følelsesvesener. Vi hadde ikke vært her i dag uten kjærlighet for hverandre. Det er ofte ikke så lett å ta imot hjelp når du går gjennom noe så vanskelig, og det kan virke som ingen eller ingenting kan hjelpe.


Om du har kjærlighetssorg er det likevel noen ting som kan gjøre dagene litt lettere.

Vær ærlig med deg selv og hva du føler. Mange prøver å benekte følelsene sine fordi de er ubehagelige. Det er lov å si at du har det skikkelig kjipt noen ganger.

  • Ikke ta store beslutninger når du er i sorg! Du har hørt historiene: hen som brukte alle sparepengene sine, og dro på jordomseiling. Eller hun som farget håret grønt. Dette kan jo høres gøy ut det, men ofte kan du angre på impulsive beslutninger sorgperioden. Gi deg litt tid og snakk med noen før du tar større beslutninger.

  • Støtt deg på de gode, trygge menneskene som du har rundt deg. Selv om det ikke alltid er så lett å ta imot hjelp når noen har såret deg. Det er helt greit å ønske alenetid, men om noen strekker ut en hånd, forsøk å ta den.

  • Om du synes det er vanskelig å snakke med noen du kjenner om dette, eller føler du ikke har noen å prate med om kjærlighetssorg, er Jentevakta her for deg hver mandag-torsdag mellom klokken 19-22! Det finnes også andre hjelpetjenester som du finner på nettsiden vår under fanen som heter «Andre hjelpetjenester».

  • Det siste rådet vi kan gi deg er et veldig kjedelig et. TID! Et sår leges ikke på en dag, kanskje heller ikke på en måned. Sakte, men sikkert vil sorgen bli lettere å bære.


Vi er her for deg <3



24 visninger
  • Jentevakta

Bør FNs menneskerettighetskonvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne bli en del av norsk lov?


I forrige uke stemte Stortinget over hvorvidt FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal bli en del av norsk lov. CRPD er et eget avsnitt i FNs menneskerettighetserklæring, som stiller krav til hvordan et land skal tilrettelegge for at også mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få oppfylt de øvrige menneskerettighetene.


Norge har skrevet under på FNs menneskerettighetserklæring. Den går blant annet ut på at alle mennesker er like mye verd, har rett på likestilling, ytringsfrihet, utdanning og arbeid, religionsfrihet, beskyttelse mot diskriminering, effektiv rettshjelp, privatliv og rett til å bevege seg fritt innenfor landegrensene. FNs menneskerettighetserklæring kommer i tillegg til den norske loven. Hvis de to er i strid, kommer faktisk loven foran. Norske lover håndheves vanligvis effektivt og fortløpende i det nasjonale rettssystemet. Menneskerettighetene overvåkes ved at Norge sender en rapport til FN hvert fjerde år.


En hvit, norsk, frisk, rik, heterofil mann får som regel oppfylt sine menneskerettigheter i Norge. Men i et samfunn som i stadig større grad består av mangfold, er det dessverre mennesker som opplever brudd på de samme rettighetene hver eneste dag. Den dag i dag er barn, kvinner, flerkulturelle mennesker og mennesker med nedsatt funksjonsevne særlig utsatt for brudd på menneskerettighetene. Det burde ikke vært nødvendig å spesifisere at rettighetene også gjelder for disse menneskene; de gjelder jo for ALLE. Men i praksis blir dessverre mange diskriminert, og det er fortsatt behov for ekstra beskyttelse av rettighetene til noen mennesker.


For å sikre at menneskerettighetene til barn, kvinner og flerkulturelle mennesker blir oppfylt, har Norge tatt FNs kvinnekonvensjon, barnekonvensjon og FNs konvensjon mot rasediskriminering inn som en del av norsk lov. Det medfører at brudd på menneskerettighetene til disse gruppene kan behandles juridisk som et hvilket som helst annet lovbrudd. Det blir med andre ord enklere å håndheve rettighetene.


Den 9. mars i år stemte Stortinget for tredje gang over hvorvidt FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skulle integreres i norsk lov på samme måte. For tredje gang stemte flertallet nei til dette. Jentevakta ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt lovforslaget burde blitt vedtatt eller ikke. Det finnes gode argumenter både for og imot. Noen mener f.eks. at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir stakkarsliggjort ved å få en særskilt paragraf i loven, når vi allerede har en diskrimineringslov som omfatter alle mennesker.


Uansett er det dessverre slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne i stor grad utsettes for diskriminering. Det kan være tydelige menneskerettighetsbrudd som at noen slenger grusomme kommentarer; at man ikke kan delta på arrangementer eller handle i en butikk fordi det mangler universell utforming; eller at bussen kjører i fra en fordi den éne rullestolplassen er opptatt. Mer skjulte menneskerettighetsbrudd er kanskje enda verre: utenforskap i skole- og arbeidsliv; mangel på informasjon og tilrettelegging for å ivareta seksuell helse; eller manglende representasjon i media. Hvilke ressurser en hvilken som helst person har for å beskytte seg mot diskriminering er svært varierende. I tillegg er nedsatt funksjonsevne er en svært bred kategori, som kan bety alt i fra å mangle en finger til alvorlig psykisk utviklingshemning. Derfor vil noen være godt rustet for å møte utfordringer, f.eks. gjennom gode verbale og retoriske evner, evne til å gjøre fysisk motstand, og et stort nettverk gjennom skole eller jobb. For andre betyr kanskje funksjonshemningen at man ikke kan snakke, ikke kan gå eller ikke har fått muligheten til å danne relasjoner i en arbeidssituasjon. Da kan man potensielt være mer utsatt for diskriminering og menneskerettighetsbrudd. Vi vet f.eks. at mennesker med psykisk utviklingshemning er ekstra utsatt for seksuelle overgrep.


Selv om CRPD ikke ble innlemmet i norsk lov, har Norge fortsatt skrevet under på å sikre at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir oppfylt på lik linje med alle andre. Etter at Norge sendte sin første CRPD-rapport i 2019, er dette noe av tilbakemeldingen fra FN:

  • Skryt for regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017-2020), og regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016-2020). Begge disse omhandler nå også tematikk knyttet til funksjonsvariasjon.

  • Kritikk for, og sterk oppfordring til å innlemme CRPD som en del av norsk lov.

  • Kritikk for at Norge mangler en overordnet strategi for å oppfylle CRPD, med fremdriftsplan og budsjetter utarbeidet i samråd med funksjonshemmedes organisasjoner.

  • Ikke god nok framdrift for å erstatte den medisinske modellen for funksjonsnedsettelse med den menneskerettslige modellen.

  • Oppfordring til fri rettshjelp i alle diskrimineringssaker.

  • Oppfordring til mer bevisstgjøring av rettigheter for mennesker med funksjonsvariasjon fra flerkulturell bakgrunn, urfolk eller minoritetsgrupper.

  • Oppfordring til mer forskning på levekårene til minoritetspersoner med nedsatt funksjonsevne (eks. romanifolk med funksjonsvariasjon).


Det viktige for oss i Jentevakta er å jobbe for at det blir en selvfølge at menneskerettighetene gjelder for ALLE mennesker. Det handler i bunn og grunn om menneskeverd og likestilling. Det er viktig at både interesseorganisasjoner, media, politikere og folk flest får likestilling på agendaen. Vi håper at det i fremtiden ikke er debatt om menneskerettighetene til ulike grupper, men debatt om alle menneskers rettigheter.


God helg! Klem fra Jentevakta.


57 visninger
1
2