Søk
  • Jentevakta

Du har sikkert hørt noen si: “sex kan gjøre vondt første gang”. Men hvor lenge skal det gjøre vondt? En gang? De første fem gangene? Hver gang? Og hvor vondt skal det være? Skal det være litt vondt eller veldig vondt? Alle sier jo at sex er så digg, så hvorfor synes jeg der er ubehagelig?

Nytelse er en stor del av det å ha sex. Både egen og den andres nytelse. Det kan av og til oppleves som et stort ansvar å få den andre til å føle at sex er digg, men ikke minst også et stort ansvar for at man selv skal føle at sex er digg. Har du noen gang hatt sex med en person og kjent at det gjør vondt, men latt som at det er godt for å ikke såre den andre personen? Eller for å ikke lage dårlig stemning? Har du noen gang bare håpet på at det skal gå fort over fordi det egentlig ikke er noe godt? Forbinder du sex med stress og prestasjon?

Dette er du nok ikke alene om. Men selv om det kan være godt å vite at man ikke er alene, trenger ikke det bety at det er slik det skal være. Skal sex gjøre vondt?


Det er relativt vanlig å ha litt sårhet en sjelden gang under samleie. De fleste opplever det veldig sjelden, og kanskje bare en gang. Noen opplever mer enn sårhet og kan kjenne smerter under eller etter samleie. Selv om det er en del som opplever sex som smertefullt er det viktig å vite at slik skal det ikke være og det er mulig å få hjelp. Sex skal ikke være vondt.


Hvorfor gjør det vondt?

Det kan være flere årsaker til at samleie kan være smertefullt. Noe av det vanligste er at man ikke er kåt nok. Det kan være at dere ikke har gitt det nok tid, at man kanskje egentlig ikke har lyst til å ha samleie eller at man har tanker eller tidligere opplevelser som gjør at man ikke klarer å bli opphisset nok. Når de med kvinnelig kjønnsorgan blir kåte vil muskulaturen i vaginalåpningen slappe av, man blir mindre trang og skjeden blir våt. Klitoris vil svulme opp og bli større. Det er viktig å være tilstrekkelig kåt for at samleie skal være godt for begge parter. Hvis personen med vagina ikke er kåt nok, vil det kjennes trangt og tørt og det vil kanskje være vanskelig å få penis eller andre ting i skjeden. Noen kan ha stram muskulatur rundt skjeden (vaginisme) på grunn av ulike årsaker der ett eksempel kan være fordi de har opplevd overgrep eller andre belastende hendelser tidligere i forbindelse med sex. Smerter i penis kan blant annet komme av tørt samleie eller trang forhud. Andre årsaker til smertefull sex kan være infeksjoner, hudsykdommer osv. Saken er den at det kan være mange årsaker til at sex kan være vondt, og da kan det være en ide å snakke med fastlegen sin om dette, for å få hjelp til å få det bedre.

God seksuell helse er en viktig faktor for at vi skal ha det bra og for at vi skal ha en god fysisk helse. Men som mental helse har også seksuell helse et stigma. Det er viktig at vi normaliserer det å snakke om seksuell helse, både med partnerne våre og med helsepersonell. Selv om det kan oppleves vanskelig å si ifra om, er dette viktig for å ha det bra.


Hva kan jeg gjøre?

Sex skal være gøy og det skal være digg. Det viktigste er at du har sex med noen som du tørr å si ifra til om det er noe som blir ubehagelig. Ikke la vær å si ifra fordi du ønsker at personen skal like deg, for å innfri den andres forventninger eller for å føle deg normal fordi “alle andre sier jo at sex er digg”. En viktig leveregel kan være å ikke ha sex dersom det ikke er like mye for din egen del som for den andre partens del. Alt for mange tør ikke si ifra om at de ikke vil, og håper heller at sexen går fort over. Jeg håper du tør å stå i det og si “det der gjorde vondt/dette var ubehagelig, kan vi gjøre noe annet?”. Hvis sex gjør vondt er det bedre å avslutte, også kanskje prøve igjen senere om du ønsker det. Dersom du opplever at det svir og gjør vondt flere ganger, kan det være lurt å snakke med en lege for å få hjelp til å finne ut av det og få det bedre.

Har du lyst til å lese mer om smertefull sex? Her er noen gode kilder:

https://www.sexogsamfunn.no/sex/seksuelle-problemer/smerter-i-skjeden/

https://www.sexogsamfunn.no/sex/smerter-i-penis/

Kilder:

Smerter ved samleie, hva kan det være? — Ung.no

Smerter i vulva - Sex og samfunn

https://www.sexogsamfunn.no/sex/smerter-i-penis/

29 visninger
  • Jentevakta


Februar er for mange en måned fylt av fine feiringer som for eksempel Valentines og morsdag. I tillegg ble de aller fleste restriksjoner og regler knyttet til korona fjernet og Norge gjenåpnet - Hurra! For mange betyr det at man endelig får møtt venner man ikke har sett på lenge, å få en normal skolehverdag, å dra tilbake til arbeidsplassen og treffe kollegaer igjen, kanskje noen til og med endelig fikk dra en tur på byen og oppleve utelivet for første gang. I sosiale medier har det florert med bilder og videoer at folk som nyter mulighetene til å være en del av ulike sosiale settinger. Spesielt knyttet til Valentines og morsdag var det massevis av innhold hvor mødre, bestemødre, venner, kjærester og alle andre man setter pris på ble hedret med gode ord, gaver, god mat og sosiale happenings.


Selv om tiden har vært fylt med fine markeringer og glede over gjenåpning, og alle mulighetene det medbringer, er det ikke alle som syns det er like stas. Kanskje er det noen som føler på at det er ubehagelig å være med mange mennesker igjen, som syns at det er vanskelig eller slitsomt å skulle møte opp på skolen og arbeidsplassen etter lang tid med hjemmeskole eller hjemmekontor. Om du sitter og tenker at du syns det er litt vanskelig, eller om du ikke feiret Valentines og morsdag av ulike grunner, vit at det er helt greit og at det mest sannsynlig er mange andre som føler det på akkurat samme måte.


I tilknytning dager som Valentines og morsdag blir det ofte mye fokus på gaver man kan kjøpe og ting man kan gjøre for å vise at man setter pris på mennesker man er glad i og bryr seg om. For noen kan det oppleves som en forventning om at man er nødt til å bruke mye penger og tid for å uttrykke at man er glad i noen. Personlig tenker jeg at å vise kjærlighet betyr ikke å overøse dem med gaver eller store hendelser! Det kan være minst like fint å sende en hyggelig melding, gi bort en klem eller å ha en hyggelig filmkveld sammen med de man bryr seg om.


Det er fort gjort å tenke at man burde gjort mer, brukt mer penger på en gave eller blitt med på flere sosiale hendelser enn man allerede gjør. Alle andre får det jo til så jeg burde kanskje også yte enda mer enn det jeg allerede gjør? Dette er ikke en uvanlig følelse å ha, det å tenke at man skulle gjort mer, fått til mer eller blitt med på mer er noe mange tenker på. Da er det viktig at man hører på seg selv og egne behov. Har jeg egentlig lyst til å bli med på mer? Har jeg tid og overskudd?


Poenget mitt er at i tider fylt av feiringer hvor det kanskje er lett å tenke at man burde gjort mer, fått til mer eller blitt med på mer er det viktig å huske på å sette seg selv først. Så selv om Norge gjenåpnet er det fortsatt lov å ha en rolig kveld hjemme. Og om du verken feiret Valentines eller morsdag er ikke det så farlig heller. At du tar vare på deg selv, hører på deg selv og gjør det du har lyst til er det viktigste!








Vi i Jentevakta heier på deg og syns at akkurat DU er fantastisk akkurat som du er <3

Om du trenger noen å snakke med er vi tilgjengelig mandag-torsdag 19-22 på chat og telefon, både gjennom stort og smått.




33 visninger
  • Jentevakta

Fra tid til annen får vi spørsmålet «Men hvorfor heter dere JENTEvakta? Når dere sier at dere er her for alle kjønn?». Høsten 2022 fyller Jentevakta 20 år, og vi har derfor tatt et dypdykk i historien vår for å forklare nettopp dette.


På 70-tallet var kvinnebevegelsen opptatt av å vise at voldtekt og annen vold kunne skje i alle hjem og med alle kvinner, og derfor ble det viktig å opprette et hjelpetilbud til dem som opplevde vold og mishandling. Det er vi i Jentevakta fortsatt opptatt av. Seksuelle overgrep og all type vold kan skje med alle, og vi trenger et lavterskel hjelpeapparat rundt dem som opplever det.


Den 25. September 1978 startet en krisetelefon for mishandlede og voldtatte kvinner i Trondheim. Der jobbet 40 kvinner på skift for å ta imot telefonsamtaler om natten. De holdt til i en nedlagt butikk, fordi de ikke hadde råd til å drive et senter enda og egentlig ikke visste om hvor mange kvinner som hadde behov for tilbudet. Det viste seg at tilbudet trengtes, og tre år senere, den 8. mars 1981, var disse kvinnene var med på å starte krisesenteret i Trondheim. Da krisesenteret for mishandlede og voldtatte i Trondheim åpnet, var det en frivillig medlemsorganisasjon med omtrent 100 medlemmer.


Men hva drev disse kvinnene på 80-tallet til å bruke så mye tid og energi, uten lønn, på et krisesentertilbud? De ønsket likestilling og en bedre verden for den halvparten av befolkninga som strukturelt var mest utsatt for familievold. De ønsket et sted hvor alle kvinner som opplevde vold kunne komme og være i trygghet. Den gangen snakket man ikke om vold mot kvinner, men «husbråk». Kvinnene på krisesenteret jobbet lenge med å få politiet til å forstå alvoret med familievold. Det var ofte ikke sant at kvinner “falt ned trappen”, “gikk på en skapdør” eller “brant seg mens hun lagde mat”. På krisesenteret kunne kvinnene få samtaler eller bo i korte perioder. På krisesenteret ble kvinnene trodd på, fikk aksept for det de hadde opplevd og støtte til å bygge seg opp igjen.


Først i 2010 ble krisesentertilbudet kommunalt. Dessuten er krisesenteret i dag der for alle som behøver det, deriblant menn, eldre og LHBT+-personer. Det finnes også tilbud for barn og unge som opplever vold, som f.eks Stine Sofies Stiftelse.


Men, over til Jentevakta! Høsten 2002 ble det valgt ut en gruppe unge medlemmer ved Krisesenteret i Trondheim, som skulle starte opp et tilbud for de yngre jentene i Trondheim. Medlemmene leste seg opp på graviditet og abort, slanking, etnisitet, rus, trakassering, voldtekt, incest og mobbing. De lagde logo (den du ser til venstre), brosjyrer, visittkort og telefonnummer, og den 23. april var Jentevakta klare for at telefonen skulle ringe.


Samtidig som de ventet på den første telefonsamtalen, hang de opp klistremerker rundt i Trondheim by. De ble hengt opp på gatelykter, jentedoer og kafeer, og brosjyrer ble delt ut på videregående skoler, på konserter, konferanser, demonstrasjoner og lignende. Jentevakta ville hjelpe! Dette førte til at Jentevakta fikk plass i pressen, som for eksempel her .


I en av de gamle brosjyrene står det:


«Å være jente er å gå i for trange sko. Å være feminist er å forstå at det ikke er føttene som er for store, men skoene som er for små».


Jentevakta ville hjelpe jenter med å kjenne sine rettigheter, gi informasjon om lovverk og hvor man kunne få hjelp. De var opptatt av jenters rett til en egen seksualitet og muligheten til fri abort. De ville vekk fra at jenter ble oppfattet som objekt, og sette fokus på usunne idealer og kroppspress. Jentevakta har åpnet og stengt flere steder i Norge, men Jentevakta Trondheim og Jentevakta Tromsø finnes fortsatt - og det er oss du snakker med på telefon eller chat.


Nå som da, er vi opptatte av å være der for dem som trenger noen å snakke med, uansett hvem du er. På samme måte som krisesentrene gikk fra å rette seg mot kvinner, til nå å rette seg mot alle mennesker som opplever vold, har Jentevakta flyttet fokus fra bare jenter, til alle ungdommer som trenger noen å prate med. Navnet vårt sier noe om hvor vi kommer fra, og at det kun er unge kvinner som jobber her.


Uansett hva du trenger å prate om, er Jentevakta her for deg på chat og telefon mandag-torsdag, kl 19-22.


Klem fra oss i Jentevakta <3


Kilder

https://www.trondheim.kommune.no/krisesenteret/

https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article64620.ece

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2021/03/08/Krisesenteret-i-Trondheim-er-40-%C3%A5r-8.-mars-23612756.ece

https://www.stinesofiesstiftelse.no/?gclid=CjwKCAiAxJSPBhAoEiwAeO_fPy0dnnRAKMbTB-zG5gOcS5zErXaHzS2TSa14cooE43QiwlBLJW95gxoCWB8QAvD_BwE

Skilbrei, M.-L. og Stefansen, K. (2018). Seksuell vold. Cappelen Damm

Gamle jentevakter


206 visninger
1
2