Søk
  • Jentevakta

Gjesteinnlegg: kaos i hodet

Oppdatert: 10. april 2019

Dette innlegget er inspirert av episode 5 i serien “Helsesista” som sendes på TV2 og TV2 Sumo. Serien har som mål å ta opp vanskelige og tabubelagte tema som sex, kropp, nakenbilder, selvmordstanker og kjærlighetssorg på en enkel og ufarlig måte.


Har du noen ganger hatt så mange tanker samtidig at det kjennes ut som hodet skal eksplodere? At bekymringene rundt å skrive en oppgave blir så store at du ikke får skrevet oppgaven? At du ikke får sove fordi tankene sluker deg innvendig? At du bruker mer tid på å tenke enn på å leve? For noen kan stress, konstant tenking og bekymringer ta over hele livet. Det kan være så mange tanker i hodet på en gang at det resulterer i et mørkt og altoppslukende kaos. Dette kaoset synes ofte ikke på utsiden, men det skaper en indre uro. Det er som å være fanget i sitt eget hode, der det virker som tankene er umulig å slå av. Indre uro og kaostanker kan føre til at det er umulig å konsentrere seg og resultere i at en ikke klarer å fullføre skolen. Det kan også føre til isolering og at en mister alt overskudd.





Kaostanker og indre uro kan være så vanskelig at noen skader seg selv. Dette kan være å ruse seg, kutte seg, slutte å spise, spise for mye, sex, eller å mentalt bryte seg selv ned. Det er ikke alltid så lett å se at en faktisk skader seg selv, fordi ikke alt synes på utsiden. Derfor er det så viktig at vi snakker om dette med indre uro og kaostanker.


For meg har indre uro og kaostanker vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske.

Jeg er en ordentlig grubler! jeg tenker og reflekterer over alt som skjer i hverdagen min. På noen måter er dette noe jeg ser på som en fin egenskap, fordi det gir meg mye glede. Lange, reflekterende samtaler om alt fra eksistensielle spørsmål til hverdagslige tema er noe av det beste jeg vet. Jeg elsker også å analysere, granske og undersøke, som kan komme godt med når det er snakk om skolearbeid. Det problematiske er imidlertid at refleksjonen, analyseringen og grublingen ikke har en bryter. Jeg kan ikke skru det av. Derfor er det akkurat som at hodet mitt vil analysere og gruble over alt. Dette fører til at jeg ofte ikke kan gjøre tilsynelatende enkle ting uten å analysere meg selv med et kritisk blikk.


Det å møte nye mennesker for eksempel, kan være vanskelig. Dette er fordi jeg må reflektere så voldsomt rundt hvordan jeg oppfører meg. “Synes de kanskje jeg sa noe dumt”. “Huff jeg sa garantert noe skikkelig teit”. “Nei de liker nok ikke meg, men det skjønner jeg godt, jeg er jo bare socially awkward og stille”. Slik kan det pågå i timevis. Jeg føler at jeg må reflektere meg frem til en form for sannhet, for det er den eneste måten hodet mitt kan slappe litt av. Det ironiske er jo at jeg ikke kan reflektere meg fram til en sannhet om hva folk synes om meg, og at jo mer jeg tenker desto verre blir det.


Refleksjonen min har alltid et negativt utfall, og jeg er nesten alltid det som blir reflektert rundt. Hva gjør slike tanker med selvbildet og selvfølelsen til en person? Hvis en alltid mentalt bryter seg selv ned blir dette en slags falsk virkelighet en lurer seg selv til å leve i. For meg resulterte de negative tankene i dårlig selvtillit og et dårlig forhold til kroppen min. Jeg analyserte konstant hvordan jeg så ut og hva andre kunne tenkte om hvordan jeg så ut. Derfor er det så viktig å utfordre tankene. En må oppdage dem, registrere dem og utfordre dem. Ta en negativ tanke og vri den til en nøytral eller positiv tanke. Dette er utrolig vanskelig, men det er mulig. De negative tankene stemmer ofte ikke, men de kan være så vanskelige å oppdage, fordi de kommer automatisk. Når jeg møter nye mennesker kan jeg utfordre de umiddelbare negative tankene og heller fokusere på at de mest sannsynlig ikke synes jeg var dum eller awkward. Jeg prøver også å tenke at jeg gjorde det beste jeg kunne for å gi et godt inntrykk og mer enn det kan jeg ikke gjøre.


Det er ofte vonde tanker om fremtid og fortid som dominerer. “Hvorfor sa jeg den teite tingen? Gud så flaut”. “Hvordan kommer fremtiden til å bli? Jeg kommer aldri til å få meg kjæreste eller jobb”. “Vi har så mye skolearbeid jeg kommer aldri til å klare alt”. Når en har alle disse tankene om fremtiden og fortiden samtidig som tanker om nåtiden, blir det et enormt kaos i hodet. Derfor er det så viktig å prøve å bare være. Ikke tenke over fremtid, fortid, hva andre synes, prestasjoner, sosiale medier, å virke vellykket, å være pen på Instagram. Mange kjenner på det enorme presset om å prestere, at en skal tilfredsstille andre sine krav hele tiden. Jeg sier som Carina E. Carlsen: Du er ikke til for å tilfredsstille andres blikk! Forventninger, fasade og antall likes er ikke viktige når en fokuserer på å bare være her og nå. Det er så mye lettere sagt enn gjort, men prøv. Prøv å gi deg selv tillatelse til å bare være. Det er ikke tankene om hva andre tenker som skal dominere livet ditt.



For meg ble naturen redningen. Ute i skogen eller på fjellet gir jeg meg selv tillatelse til å bare være, og kaostankene forsvinner i noen timer. Jeg er 100% tilstede. Når jeg går på fjellet har jeg ikke en eneste tanke om hva jeg ikke liker med kroppen min, jeg fokuserer kun på omgivelsene rundt meg. For andre kan redningen være en god serie, meditasjon, trening, sminke, matlagning eller tegning. Det kan være å lære seg et instrument, skrive ned tankene eller å snakke om hvordan man har det med noen.


For å lære seg å leve med indre uro og kaostanker er det viktig å akseptere seg selv og tankene sine. Ja, jeg er en person som tenker forferdelig mye over alt, men det er slik jeg er. Når en aksepterer seg selv og tankene sine kan en merke at de ikke er like slitsomme. Jeg har lært meg å ikke gi tankene mine like mye oppmerksomhet som før og nå styrer jeg tankene mer enn de styrer meg. Når jeg føler tankene blir slitsomme og kaotiske prøver jeg å sortere dem ved å skrive dem ned. Selv sliter jeg fortsatt med indre uro, men jeg har lært meg å leve litt bedre med det. Jeg har innsett at det å tenke tusen ganger over noe kleint som skjedde for lenge siden er skadelig. Jeg har også innsett at det å konstant bekymre meg over å ikke bli likt er skadelig. Jeg prøver så godt jeg kan, hver dag, å ikke la negative tanker dominere livet mitt.

164 visninger