- En historie om hvor vanskelig det kan være å ikke samtykke
Vi var inne i en ganske dårlig periode. Selv om vi var kjærester, drev vi med helt forskjellige ting på hver vår kant, og hadde begynt å gli ifra hverandre. Det virket unaturlig å være sammen, og den følelsesmessige nærheten manglet. Dette førte til at jeg sjeldent ville ha sex. Thomas trenger i større grad enn meg fysisk kontakt for å føle seg elsket. Kort oppsummert — ingen av oss fikk det vi trengte for å føle seg nær den andre igjen.
En kveld han var hos meg ble stemningen litt dårlig. Vi kranglet ikke, men jeg tror begge følte avstand og at noe skurret. Vi la oss til å sove. Symbolsk nok ble vi liggende langt unna hverandre med ryggen mot den andre. Etter hvert snudde jeg meg og strøk Thomas forsiktig på armen. Det var et slags stille forsøk på å ordne opp. Min måte å si “Unnskyld, jeg vil ikke at vi skal ha det sånn, jeg elsker deg” på, uten å måtte bruke ord.
Thomas svarte med å skyve armen min unna. Jeg har i ettertid skjønt at han gjorde det for å sove, men som et svar på mitt forsøk på kommunikasjon, opplevde jeg det som en enorm avvisning. Det hadde sittet langt inne for meg å initiere kontakt, og jeg følte meg veldig sårbar da jeg strakk ut hånda. Avvisningen var derfor ekstremt smertefull. Jeg ble liggende våken en times tid, og følte meg tom og alene.
I det jeg holder på å sovne, legger han seg plutselig inntil meg. En lettelse brer seg gjennom kroppen min. Jeg tenker ikke på sex i det hele tatt. Jeg føler meg ivaretatt. Hjertet hadde lengtet så intenst og lenge etter kjærlighet og omsorg. Endelig skulle han møte meg på den emosjonelle halvveien. Men det varer ikke lenge. Det går kanskje 5 sekunder før han drar ned trusekanten min og presser seg inn i meg. Hva gjør jeg? Ingenting. Det knyter seg i brystet mitt. Jeg blir så innmari såra. “Han vil ikke ha meg; han vil bare ha kroppen min,” går gjennom hodet mitt. Jeg kan ikke huske å ha følt meg så verdiløs før.
Jeg ble så satt ut og såra at hele meg frøs til is. Jeg klarte ikke si noe og jeg klarte ikke å røre meg. Hele kroppen ble nummen, og jeg husker at jeg lot som om jeg sov. Lot han holde på. Resten av natten ble jeg liggende stille og gråte. Jeg lagde ikke en lyd, men puta måtte henges til tørk morgenen etter. I ettertid virket det hele absurd. Jeg tenkte at det var min skyld — jeg kunne jo bare sagt stopp. Men det var ingen som spurte.
Det var jo tross alt kjæresten min. Jeg tror jeg tenkte at da har han lov. At det på en eller annen måte inngikk som en del av avtalen når man ble kjærester. Noen har en slik avtale, men vi hadde ikke det. Og selv om han var kjæresten min, så var det et enormt overtramp. Jeg klarer ikke gi han skylden for at det skjedde. Men det føles problematisk at jeg ikke klarte å sette grenser for meg selv, og ivareta min egen integritet. Hvorfor lot jeg dette skje mot meg? Hvorfor stoppet jeg det ikke?
Sannheten er vel at jeg ikke klarte det. Jeg ble så sjokkert, overrumplet og lei meg at kroppen gikk rett i “freeze”. I psykologien snakker man om ulike strategier for å håndtere truende situasjoner — fight (kjemp eller si ifra), flight (forlat situasjonen) eller freeze (frys). Sistnevnte var ingen god strategi i min situasjon. Men å si ifra var komplett umulig. Det er derfor “Ja betyr ja”-kampanjen er så viktig. Vi må jobbe for å etablere situasjoner det er like lett å si ja som nei; like lett å si stopp som fortsett.
Det kan være mange grunner til at det er vanskelig å si nei eller stopp, blant annet: - Forventninger, for eksempel i en kjæresterelasjon eller mellom «friends with benefits» - Frykt for å lage dårlig stemning eller at den andre skal føle seg utilpass - Følelse av at man må følge opp hvis man har initiert fysisk kontakt. - Følelse av at man skylder den andre noe, eller frykt for å bli avvist tilbake - Frykt for andre negative konsekvenser av å si nei eller stopp
Noe av problemet med å ikke klare å si ifra, er at man fort ender opp med å svikte seg selv i forsøket på å please den andre. I mitt tilfelle førte grenseoverskridelsene til at kroppen min etter hvert ble uvel ved enhver form for fysisk berøring som kunne tolkes seksuelt. Selv etter at jeg og kjæresten min fikk det bra igjen, kunne kroppen min knyte seg av den minste lille berøring. Det var som om nervesystemet gikk i lås. Kroppen sa stopp av seg selv da ikke ordene mine klarte å uttrykke det samme. Dette var en verre konsekvens enn det hadde vært å si ifra. Men vi må gjøre det lettere å si ifra. Et godt råd kan være å snakke med partner om det, hvis man synes det er vanskelig å sette grenser i øyeblikket. Det er også fint å øve seg på å spørre direkte «Har du lyst til å ha sex?». En annen ting vi kan gjøre er å fortsette å spre budskapet til “Ja betyr ja”-kampanjen.
Straffeloven kapittel 26 (Seksuallovbrudd): § 297 Seksuell handling uten samtykke: “Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det”
Denne paragrafen handler ikke om tilfeller hvor noen blir tvunget til seksuelle handlinger mot sin vilje (Det er det vesentlig strengere straff for). Denne paragrafen omhandler tilfeller hvor samtykke ikke har blitt gitt. Hvis man ikke får samtykke før man utfører en seksuell handling, har man altså brutt loven.