Har du hørt om hverdagsrasisme?

Store norske leksikon skriver at rasisme er «i smal betydning oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. I dag brukes begrepet rasisme også i vid betydning om flere former for etnisk diskriminering som ikke nødvendigvis bygger på forestillingen om «menneskeraser», men som også skjer på basis av andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.»

For mange assosieres rasisme med å trakassere noen på grunn av hvilken hudfarge de har og hvor de kommer fra. Man hører ofte om at folk har opplevd fæle ting på grunn av dette og avisene skriver ofte om det. Men har du hørt om hverdagsrasisme? Det er hverdagslige rasistiske hendelser. Dette er noe som veldig mange opplever, men som også veldig mange ikke forteller om. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen å fortelle om hvordan jeg har opplevd hverdagsrasisme.

Vi har alle et privatliv, vi har alle lov til å dele hva vi ønsker fra vårt liv. Mitt spørsmål er da: hvorfor er det noen som mener at dette ikke gjelder for alle mennesker? Jeg har fått så mange spørsmål om hvor jeg egentlig er fra, da med trykk på egentlig. Jeg svarer som alltid mitt hjemsted i Norge, der jeg har vokst opp og der jeg har så å si hele familien min. Dette er det mange som ikke aksepterer, selv når jeg sier jeg ikke ønsker å snakke mer om dette. Og jeg har til og med blitt spyttet på fordi jeg ikke ønsket å snakke med en helt fremmed person om dette.

Vi kan alle ulike språk, jeg kan norsk, engelsk og tysk. De tre språkene jeg lærer i norsk grunnskole. Men folk får tydelig hakeslipp når jeg åpner munnen min. Og så kommer kommentarene: «du snakker godt norsk til å ikke være norsk», «hvordan kan du så godt norsk?», «trodde sånne negre hadde snakket kebabnorsk». For å toppe dette, underviser jeg i norsk og fikk en gang høre fra en kollega «litt rart at du skal undervise i norsk når du ikke er så norsk».

Da jeg gikk i barnehagen fikk jeg spørsmål om hvor lenge jeg måtte vaske meg for å få vekk brunfargen. Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg spørsmål om når jeg skulle hjem fra ferie. På ungdomsskolen fikk jeg høre at kjæresten min var sammen med meg fordi det var kult å være sammen med hun brune. På videregående brukte læreren meg som eksempel på alt som ikke var av norsk kultur. På universitetet opplevde jeg for første gang hvor jævlige folk kan være.

Jeg er en voksen jente, jeg drar ut på byen her jeg bor og det er noe jeg ser frem til de fleste ganger. Men jeg har opplevd så mye dritt på byen, at noen ganger vil jeg heller ligge under dyna. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger noen har sagt en rasistisk kommentar etterfulgt av vold. Men hvor mange ganger det bare er rasistiske kommentarer, det har jeg ikke telling på lenger. «Du er noe av deg styggeste jeg har sett!» Det fikk jeg høre på bussen på vei til byen. En annen gang fikk venninna mi spørsmål om hvor på internett hun hadde kjøpt meg.

En gang ble jeg så banka opp at jeg slet med det lenge. Dette var på bakgrunn av at «når du er neger og har kjole, ber du om å bli voldtatt eller banka.» Jeg hadde drømmer i ettertid der de banka meg igjen, der de sa at brune folk fortjente å bli voldtatt og at vi er en skam for Norge. Heldigvis slapp jeg unna med blåmerker og noen kutt. Men jeg lurer på hva folk tenker med.

Jeg gruer meg til å fortelle vennene mine om hvor forferdelige folk er, jeg går rundt og tenker på om noen av vennene mine får dritt fordi de er mine venner. Hva med mine fremtidige barn? Hva meg selvbildet mitt og alle de andre som opplever rasisme?

Jeg forstår ikke hvordan folk kan tenke at å slenge kommentarer, ty til vold og forvente svar på personlige spørsmål, fordi jeg er brunere enn en etnisk norsk person. Hvor ironisk er det ikke at nordmenn soler seg om sommeren for å bli brune, men de som er brune får hets?

Så her er mine erfaringer. Det er viktig å huske på at noen opplever ikke rasisme i det hele tatt, noen opplever det i liten grad og andre i stor grad. Opplever du at noen sier noe stygt til deg, si fra til noen! Det er ingen som fortjener å bli fortalt at de mindre verdt på grunn av hvor du er fra eller hvordan du ser ut.