Jeg eeeeeelsker høsten! På ordentlig, jeg er helt seriøs, det er den beste årstiden av alle årstider. Alle skal ha høsten til å være så trist, våt og kald, men jeg er totalt uenig. Skjønner at noen opplever høstdepresjon det er helt reelt det. Samtidig må jeg si at høsten får ufortjent lite skryt. Jasså tenker du kanskje nå, men her skal du få noen grunner til å elske høsten:
Skole, studier og jobb begynner opp igjen! Er det ikke fantastisk? Tuller ikke nå, er det ikke utrolig deilig å tenke på at man skal ha folk rundt seg, smile til de du treffer i korridoren, og møte andre smil, i det man passerer et kjent ansikt? Eller en ukjent, man blir litt varm i kroppen når man smiler til hverandre, sant? Blir alltid så overrasket når andre smiler tilbake i det jeg tør å sende de et, men som oftest kommer det faktisk et i retur, og det føles så godt.
For ikke å snakke om rytmen i hverdagen det fører med seg. Man trenger ikke lenger tenke på når man skal legge seg, eller hva man skal gjøre kl 13 på formiddagen. Det er bare å sette vekkerklokken på riktig tidspunkt, for å rekke å komme seg dit man skal være fra morgen av, og så dra seg selv igang til å gjennomføre så man kommer dit man skal være i tide. Når man er der, er det nok å klappe seg selv på skuldren og si «yes» jeg gjennomfører, hvis energien ikke tillater noe mer. Eller så er man så heldig å finner seg selv midt i noe man ikke helt så for seg skulle skje, som for eksempel en uventet samtale.
Deretter ruller bare dagen avgårde med de ulike tingene som kan skje. Det er spennende nok for meg å observere alle ting som utfolder seg foran øynene på meg – som et slags levende teater som settes igang igjen, hvor ingen helt vet nøyaktig hva som skjer videre. Så får man muligheten til å være en deltagende brikke i det hele innimellom også, som får teaterstykket til å ta en ny retning?
Når vi er inne på det med at ting settes igang igjen. Det er nå alle arrangementene kommer strømmende på et fat. Det legges ut over alt hvis man er ekstra oppmerksom. Dersom man ikke nødvendigvis blir invitert til et direkte, eller kan melde seg på, er det smart å arrangere og invitere til noe selv hvis man kan. Ofte er det flere som også ønsker å fylle livet med inneholdsrike opplevelser og nye inntrykk. Det trenger ikke være store tingen, kanskje kan man spise kveldsmat med noen, eller gå en kveldstur i skumringen. Som regel viser det seg nesten alltid å være verdt det å si ja til det som skjer, så får man igjen det man trodde man ikke hadde av energi og overskudd. Det er som trening, helt ulogisk at det å gjøre seg sliten skal fylle lagrene, men det er noe med de der psykiske og fysiske behovene som bare er sånn, helt motsatt. Jo mer du gjør det, jo mer energi får du??
Og det finnes vel ikke finere farger i naturen enn på høsten?! Når bladene vaier i grønn, gul og orange symfoniii! Det er tiden for de små gledene. Jeg har bursdag, det er kanksje en stor glede for meg den ene dagen det da, når jeg ser sånn frem til den dagen som en egen greie på høsten. Samtidig som det jo ikke skjer så veldig mye utenom det vanlige, sånn egentlig, på den dagen. Det er bare den ene dagen i året jeg gliser fra øre til øre, fordi det er så nyyydelige farger ute, og at jeg er så heldig å ha så fine farger rundt meg på min dag!
Har man derimot ikke helt dagen, er det helt lov å krype under et pledd med en kopp kakao på høsten. Det er jo det man skal gjøre! Årstiden for serier og filmer, invitere noen med på kino, lydbøker, vanlige bøker, nye podcaster på bussen til skole, studier eller jobb og kos jo. Kan det bli bedre? Tror egentlig ikke det.