Søk
  • Jentevakta

Menneskerettighetene ingen snakker om

Bør FNs menneskerettighetskonvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne bli en del av norsk lov?


I forrige uke stemte Stortinget over hvorvidt FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal bli en del av norsk lov. CRPD er et eget avsnitt i FNs menneskerettighetserklæring, som stiller krav til hvordan et land skal tilrettelegge for at også mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få oppfylt de øvrige menneskerettighetene.


Norge har skrevet under på FNs menneskerettighetserklæring. Den går blant annet ut på at alle mennesker er like mye verd, har rett på likestilling, ytringsfrihet, utdanning og arbeid, religionsfrihet, beskyttelse mot diskriminering, effektiv rettshjelp, privatliv og rett til å bevege seg fritt innenfor landegrensene. FNs menneskerettighetserklæring kommer i tillegg til den norske loven. Hvis de to er i strid, kommer faktisk loven foran. Norske lover håndheves vanligvis effektivt og fortløpende i det nasjonale rettssystemet. Menneskerettighetene overvåkes ved at Norge sender en rapport til FN hvert fjerde år.


En hvit, norsk, frisk, rik, heterofil mann får som regel oppfylt sine menneskerettigheter i Norge. Men i et samfunn som i stadig større grad består av mangfold, er det dessverre mennesker som opplever brudd på de samme rettighetene hver eneste dag. Den dag i dag er barn, kvinner, flerkulturelle mennesker og mennesker med nedsatt funksjonsevne særlig utsatt for brudd på menneskerettighetene. Det burde ikke vært nødvendig å spesifisere at rettighetene også gjelder for disse menneskene; de gjelder jo for ALLE. Men i praksis blir dessverre mange diskriminert, og det er fortsatt behov for ekstra beskyttelse av rettighetene til noen mennesker.


For å sikre at menneskerettighetene til barn, kvinner og flerkulturelle mennesker blir oppfylt, har Norge tatt FNs kvinnekonvensjon, barnekonvensjon og FNs konvensjon mot rasediskriminering inn som en del av norsk lov. Det medfører at brudd på menneskerettighetene til disse gruppene kan behandles juridisk som et hvilket som helst annet lovbrudd. Det blir med andre ord enklere å håndheve rettighetene.


Den 9. mars i år stemte Stortinget for tredje gang over hvorvidt FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skulle integreres i norsk lov på samme måte. For tredje gang stemte flertallet nei til dette. Jentevakta ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt lovforslaget burde blitt vedtatt eller ikke. Det finnes gode argumenter både for og imot. Noen mener f.eks. at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir stakkarsliggjort ved å få en særskilt paragraf i loven, når vi allerede har en diskrimineringslov som omfatter alle mennesker.


Uansett er det dessverre slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne i stor grad utsettes for diskriminering. Det kan være tydelige menneskerettighetsbrudd som at noen slenger grusomme kommentarer; at man ikke kan delta på arrangementer eller handle i en butikk fordi det mangler universell utforming; eller at bussen kjører i fra en fordi den éne rullestolplassen er opptatt. Mer skjulte menneskerettighetsbrudd er kanskje enda verre: utenforskap i skole- og arbeidsliv; mangel på informasjon og tilrettelegging for å ivareta seksuell helse; eller manglende representasjon i media. Hvilke ressurser en hvilken som helst person har for å beskytte seg mot diskriminering er svært varierende. I tillegg er nedsatt funksjonsevne er en svært bred kategori, som kan bety alt i fra å mangle en finger til alvorlig psykisk utviklingshemning. Derfor vil noen være godt rustet for å møte utfordringer, f.eks. gjennom gode verbale og retoriske evner, evne til å gjøre fysisk motstand, og et stort nettverk gjennom skole eller jobb. For andre betyr kanskje funksjonshemningen at man ikke kan snakke, ikke kan gå eller ikke har fått muligheten til å danne relasjoner i en arbeidssituasjon. Da kan man potensielt være mer utsatt for diskriminering og menneskerettighetsbrudd. Vi vet f.eks. at mennesker med psykisk utviklingshemning er ekstra utsatt for seksuelle overgrep.


Selv om CRPD ikke ble innlemmet i norsk lov, har Norge fortsatt skrevet under på å sikre at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir oppfylt på lik linje med alle andre. Etter at Norge sendte sin første CRPD-rapport i 2019, er dette noe av tilbakemeldingen fra FN:

  • Skryt for regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017-2020), og regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016-2020). Begge disse omhandler nå også tematikk knyttet til funksjonsvariasjon.

  • Kritikk for, og sterk oppfordring til å innlemme CRPD som en del av norsk lov.

  • Kritikk for at Norge mangler en overordnet strategi for å oppfylle CRPD, med fremdriftsplan og budsjetter utarbeidet i samråd med funksjonshemmedes organisasjoner.

  • Ikke god nok framdrift for å erstatte den medisinske modellen for funksjonsnedsettelse med den menneskerettslige modellen.

  • Oppfordring til fri rettshjelp i alle diskrimineringssaker.

  • Oppfordring til mer bevisstgjøring av rettigheter for mennesker med funksjonsvariasjon fra flerkulturell bakgrunn, urfolk eller minoritetsgrupper.

  • Oppfordring til mer forskning på levekårene til minoritetspersoner med nedsatt funksjonsevne (eks. romanifolk med funksjonsvariasjon).


Det viktige for oss i Jentevakta er å jobbe for at det blir en selvfølge at menneskerettighetene gjelder for ALLE mennesker. Det handler i bunn og grunn om menneskeverd og likestilling. Det er viktig at både interesseorganisasjoner, media, politikere og folk flest får likestilling på agendaen. Vi håper at det i fremtiden ikke er debatt om menneskerettighetene til ulike grupper, men debatt om alle menneskers rettigheter.


God helg! Klem fra Jentevakta.


55 visninger

Siste innlegg

Se alle

Ei jentevakt for alle

Gledelig valentinsdag, og gratulerer med morsdagen til alle mødre der ute! Dager som i dag er jo ofte fylt av glede og kjærlighet, men for mange kan slike dager forsterke vonde følelser. Mange føler s