Historien om Jentevakta

Den 25. September 1978 startet en krisetelefon for mishandlede og voldtatte kvinner i Trondheim. Der jobbet 40 kvinner på skift for å ta imot telefonsamtaler om natten. De holdt til i en nedlagt butikk, fordi de ikke hadde råd til å drive et senter enda og egentlig ikke visste hvor mange kvinner som hadde behov for tilbudet. Det viste seg at tilbudet trengtes, og tre år senere, den 8. mars 1981, var disse kvinnene med på å starte krisesenteret i Trondheim. Da krisesenteret for mishandlede og voldtatte i Trondheim åpnet, var det en frivillig medlemsorganisasjon med omtrent 100 medlemmer.

 

Kvinnene som jobbet på krisesenteret ønsket likestilling og en bedre verden for den halvparten av befolkningen som strukturelt var mest utsatt for familievold. De ønsket et sted hvor alle kvinner som opplevde vold kunne komme og være i trygghet. Den gangen snakket man ikke om vold mot kvinner, men «husbråk». Kvinnene på krisesenteret jobbet lenge med å få politiet til å forstå alvoret med "husbråk" og familievold, i tillegg til å ivareta disse kvinnene. På krisesenteret kunne kvinnene få samtaler eller bo i korte perioder. Her ble kvinnene trodd på, fikk aksept for det de hadde opplevd og støtte til å bygge seg opp igjen.

​

Høsten 2002 ble det valgt ut en gruppe unge medlemmer ved Krisesenteret i Trondheim, som skulle starte opp et tilbud for de yngre jentene i Trondheim. Medlemmene leste seg opp på graviditet og abort, slanking, etnisitet, rus, trakassering, voldtekt, incest og mobbing. De lagde logo, brosjyrer, visittkort og telefonnummer, og den 23. april var Jentevakta klare for at telefonen skulle ringe.

Samtidig som de ventet på den første telefonsamtalen, hang de opp klistremerker rundt i Trondheim by. De ble hengt opp på gatelykter, jentedoer og kafeer, og brosjyrer ble delt ut på videregående skoler, på konserter, konferanser, demonstrasjoner og lignende. Jentevakta ville hjelpe!

​

I en av Jentevaktas gamle brosjyrer står det: 

«Å være jente er å gå i for trange sko. Å være feminist er å forstå at det ikke er føttene som er for store, men skoene som er for små». 

​

Jentevakta ville hjelpe jenter med å kjenne sine rettigheter, gi informasjon om lovverk og hvor man kunne få hjelp. De var opptatt av jenters rett til en egen seksualitet og muligheten til fri abort. De ville vekk fra at jenter ble oppfattet som objekt, og sette fokus på usunne idealer og kroppspress. Jentevakta har åpnet og stengt flere steder i Norge, men Jentevakta Trondheim og Jentevakta Tromsø finnes fortsatt - og det er oss du snakker med på telefon eller chat. 

Nå som da, er vi opptatte av å være der for dem som trenger noen å snakke med, uansett hvem du er. På samme måte som krisesentrene gikk fra å rette seg mot kvinner, til nå å rette seg mot alle mennesker som opplever vold, har Jentevakta flyttet fokus fra bare jenter, til alle ungdommer som trenger noen å prate med. Navnet vårt sier noe om hvor vi kommer fra, og at det kun er unge kvinner som jobber her.