top of page
Søk
  • Forfatterens bildeJentevakta


17. mai er en dag med mange og store forventninger. Til tross for at vi fortsatt befinner oss i en spesiell hverdag med tanke på Covid-19, så er det stor sannsynlighet for at man vil se glade damer og menn i bunad, folk som spiser is, drikker champagne, festglad russ og skålende vennegjenger. For mange vil denne dagen være en fin dag fylt av festligheter, men den kan også være sår og ensom for andre... Kanskje har man ingen planer? Kanskje er man usikker på hvem man skal være med? Hva man skal gå med? eller kanskje man bare gruer seg?

Hvert år er det mange som sitter med en klump i magen når 17.mai nærmer seg fordi man ikke har noen å feire med. Det er en vond følelse som kan skape usikkerhet og ensomhet, og man får ofte et inntrykk om at man er helt alene om å føle på dette. Da er det viktig å huske på at det er mange som befinner seg i samme situasjon, selv om det ikke vises på sosiale medier. Mest sannsynlig vil Instagram, Facebook og Snapchat florere av bilder og videoer som viser smilende folk i bunader, vennegjenger, skåling og samlinger. Det gir en ensidig fremstilling av dagen der alt virker perfekt, men sånn er det jo egentlig sjeldent? Jeg vil derfor fortelle deg hva Instagram-feeden din ikke viser deg på 17.mai:


  1. Uenigheter i vennegjenger. Dette skjer oftere enn man tror, men det vises ikke på sosiale medier. Noen vil et sted, andre vil et annet sted. Noen sa noe som ble tolket feil, og misforståelser oppstår. Slike hendelser kan fort prege stemningen, men folk kommer likevel til å smile foran kameraet ;)

  2. Bunader som ikke passer. Det kan være mange grunner til at bunaden eller festdrakten ikke passer. Kanskje er det lenge siden du har sydd den ut? Dette året har også vært stressende for mange. Det har vært mer stillesitting og man kan ha fått flere påkjenninger som kan ha preget kroppen. Om bunaden ikke passer, ikke vær for streng med deg selv. Det er helt naturlig at kroppen endrer seg, og det skjer med alle fra tid til annen. Du skal fortsatt spise is, pølse og kose deg med du vil ha. Det er veldig viktig. Husk: Bunaden skal passe deg, ikke omvendt.

  3. Mennesker som feirer alene. I fjor viste en undersøkelse at 1/10 planla å feire 17.mai hjemme alene. De færreste velger å dele med omverden at de ikke er sammen med andre, men det er mange flere enn man tror. Om du skal feire alene i år, så husk at du er like verdifull og flott som alle andre. Det blir bedre tider, og en dag som 17.mai påvirker ikke din egenverdi på noen som helst måte. Jeg gjentar: det er mange som kommer til å feire 17.mai alene, og du er like verdifull uansett.

  4. Kjærestepar som krangler (men som også legger ut kjærestebilde).

  5. Folk som er syke og som ikke har muligheten til å feire. God bedring <3

  6. Mennesker som må jobbe. Norge trenger fortsatt folk som jobber på nasjonaldagen. Gratulerer med dagen til dere! Så heldige vi er som har mennesker som stiller opp og gir avkall på egen feiring for å ta vare på andre eller ta ansvar for noe som må passes på.

  7. Mennesker med dårlige familierelasjoner.

  8. Mennesker som velger å feire alene grunnet hensyn til seg selv, Corona eller andre grunner.


Uansett hva du skal på 17.mai så er du et like flott og verdifullt menneske som alle andre. Om du skal feire alene og vet du kan bli ekstra sår av å se andre feire i større samlinger, så er det et godt råd å logge av sosiale medier. Du går ikke glipp av noe, og det kan være deilig å ta en pause fra alle inntrykk man får. Men, hvis du ser det likevel, så husk at ting ikke er like idyllisk som det fremstår. Nedturer, krangler, tårer og ensomhet er ikke synonymt med illusjonen om "det perfekte liv" som frontes på sosiale medier, men det er noe alle går gjennom.


Vi i Jentevakta ønsker deg en fantastisk fin dag, og ber deg om å huske på at du er mer enn bra nok som du er. Uavhengig om du har bunad, festdrakt, en invitasjon til champagnefrokost, en vennegjeng eller om du feirer alene. Gjør noe fint for deg selv, men mest av alt: vær snill og møt deg selv med selvmedfølelse.


Vi er tilbake på vakt tirsdag 18.05!


Gratulerer med dagen <3



214 visninger

Jeg var 10 år da jeg satt i sola på stranden med ei venninne, og for første gang så at jeg hadde hår på leggene. Hennes legger var nesten glatte, men mine hadde mange, lange hår.


Jeg var 11 år da jeg satt i konfirmasjon, med en hvit kjole uten ermer, og broren min utbrøt “DU HAR HÅR UNDER ARMENE”.


Jeg var 14 år da jeg innså at jeg ikke skulle ha hår på kroppen - det føltes ekkelt, urent og feil. Jeg var en jente, og jenter skulle være glatte, myke og hårløse.


Jeg var 18 år da kjæresten min spurte meg om jeg ikke kunne barbere meg litt oftere på tissen, fordi det var ekkelt når det stakk.


Jeg var 20 år da jeg begynte å studere og dra på byen med venninnene mine, og en helt vanlig ting å si var “jeg har ikke shavet så jeg kan IKKE bli med noen hjem!!”


Siden jeg var 14 har jeg barbert meg omtrent overalt. Mye fordi jeg alltid har følt at jeg måtte, på grunn av kjærester, familie eller venner. Fordi det ikke fantes et annet alternativ, fordi "alle" andre barberte seg. Det har føltes utenkelig at andre skal se at jeg, en ung kvinne, hadde kroppshår. Når man begynner å tenke over det, er det jo ganske tankevekkende? At vi etterstreber kropper som er langt fra naturlig når absolutt alle mennesker har hår på kroppen?


For en stund siden begynte jeg å kjenne at jeg faktisk var skikkelig lei. Det tar bare noen timer før håret på leggene stikker igjen eller man får nupper i bikinilinja, for ikke å snakke om hvor mange ganger jeg har skjært meg med høvelen over knærne eller anklene. Jeg har syntes det har vært kjipt og strevsomt å bruke tid på, for ikke å snakke om dyrt, og for å være helt ærlig, så gjør jeg det ikke alltid for meg selv. Så hvorfor skal jeg gjøre det da?


Før vi går videre, vil jeg gjerne fortelle deg litt om hvorfor vi egentlig begynte å barbere oss i nyere tid. I 1915 lanserte Gillette en barberhøvel til kvinner. Reklamen til høvelen handlet blant annet om at dersom man hadde “stygg, synlig og uønsket hårvekst”, ville man ende opp uelsket. Og det var det jo ingen som ønsket. Dermed ble grunnlaget lagt for at kvinner som ville være mulige å elske, måtte være uten hår på kroppen.


Fjerning av håret i underlivet kom noen år senere, på 80- 90-tallet. Blant annet pornoens inntog viste at kvinner skulle være glattbarbert, trolig for å kunne se mest mulig. Siden den gang har såkalt “brazilian” vært vanlig, der jenter og kvinner har fjernet absolutt alt av kjønnshår. I 2018 meldte motebladet Vogue om at man nå kunne spare ut busken. I januar 2019 skrev minmote om jenter som slo et slag for kvinnelig kroppshår og lot håret gro. Nrk har tidligere skrevet en artikkel om at det å spare ut kroppshåret har blitt en mottrend. Det er selvfølgelig utrolig bra at vi snakker om og prøver å normalisere kroppshår, men hva om vi bare slutter å la populærkulturen og andre enn oss selv bestemme og mene noe om hva vi skal gjøre med våre egne kropper?


Barberer vi oss kun for andres blikk og fortjeneste? Gillette tjener gode penger på kvinners usikkerhet rundt eget kroppshår, og pornoen er i stor grad laget for menns blikk. Visste du at Gillette er en av verdens mest innflytelsesrike merkevarer, blant annet foran Adidas?

Barberhøvelmerkene tjener godt på at mange føler og tror at de MÅ barbere seg.


Vet du - det er faktisk helt vanlig å ha hår både på leggene, lårene, tærne, føttene, utenfor bikinilinja, på armene, i og på rompa og overalt på resten av kroppen! De eneste stedene vi faktisk ikke har noe hår, er inni hendene og under føttene. Håret på kroppen vår har viktige funksjoner. Håret på tissen holder på lukt fra underlivet, og det hjelper blant annet mot friksjon eller gnissing slik at det blir vanskeligere for bakterier å komme inn. Visste du forresten at håret vi har under armene, skiller ut noe som kalles feromoner? Feromoner gjør at man blir tiltrekkende for andre.


Ina Luna Gundersen (@Inalunaa på instagram) har sluttet helt med å barbere seg. Hun jobber for å normalisere kroppshår hos kvinner i like stor grad som det er akseptert på menn. Hun forteller i et intervju med p3 at hun følte at hun måtte barbere seg, frem til hun så en modell på instagram med kroppshår. Nå deler hun innhold på instagram og tiktok der du også kan se kroppshåret hennes, og på grunn av dette opplever hun å få grovt hetsende kommentarer.


Når kvinners kroppshår vekker SÅ mye engasjement, koker det bare ned til at vi fortsatt ikke har full råderett over vår egen kropp. Vi i Jentevakta brenner for at alle skal få gjøre det de vil med sin egen kropp, uansett hvilket kjønn man identifiserer seg som. Om det så gjelder kroppshår, klær, sminke eller helt andre ting, er det opp til hver enkelt hvordan man vil se ut og være.


Vi vil derfor oppfordre deg til å kjenne etter - barberer du deg for deg selv, eller for andre? Kjenn etter, og gå våren og sommeren i møte med DIN kropp slik som det kjennes best ut for DEG <3 Uansett om du barberer alt, litt eller ingenting, så er du bra nok akkurat som du er.


Klem fra oss i Jentevakta



Kilder:

1 054 visninger
  • Forfatterens bildeJentevakta

Noen gråter. Andre ler det bort. Noen gjemmer seg. Andre raserer alt de kommer over. Noen snakker om det hele tiden. Andre er stille. Felles for alle er den intense stikkingen i brystet, knytingene i magen og håpløsheten som sprer seg, helt ut i fingertuppene. Dette er kjærlighetssorg.

Den som utsetter seg for kjærlighet, utsetter seg for lidelse - Brasiliansk ordtak

Om du noen gang har følt på dette er du ikke alene. Kjærlighetssorg er ikke knyttet til alder, kjønn eller hvor du bor i verden. Alle mennesker kan føle kjærlighet og alle kan få kjærlighetssorg. Men selv om stort sett alle mennesker føler på dette i løpet av livet, er det ingen som har funnet en mirakelkur eller “quickfix” for kjærlighetssorg.


Sorg er en naturlig følelse om man har blitt avvist av den du er glad i. I en sorgprosess går du ofte gjennom flere faser før det blir bedre, og alle mennesker reagerer forskjellig. Det viktigste er at du er ærlig med deg selv om hva du føler og snakker med andre om det. Det kan bli for mye å bære på sorgen helt alene.


Mange tror at den som slår opp ikke føler på kjærlighetssorg. Dette stemmer ikke helt. Den som slår opp, har kanskje følt at kjærligheten har forsvunnet sakte, men sikkert over en lengre periode. Selv om man er glad i personen, er kanskje de romantiske følelsene borte. Det å da måtte fortelle dette til den andre kan gjøre veldig vondt. Forskjellen er at den ene har hatt lang tid til å bearbeide følelsene, mens for den andre kommer det som et sjokk.

Forelskelse gjør den kloke dum - Knut Hamsun

I serien Rådebank på NRK ble vi kjent med Glenn Tore/GT som hadde blitt dumpa av kjæresten. Uten å røpe for mye, ble vi i serien vitne til mange klassiske tegn på kjærlighetssorg. På utsiden er alt bare kult og “ikke noe stress”, men på innsiden raser livet til GT mer og mer sammen. Når det til slutt ser ut til at livet ikke har så mange lyspunkt, stiller vennene hans opp og viser han at livet kan gå videre selv uten henne.


Når du blir forelsket, lever man ofte på en rosa sky i starten. Sommerfuglene svirrer rundt om i magen og hjerte hopper hver gang du tenker på dette mennesket. Derfor kan kontrasten bli stor når du blir såret, dumpa, oversett eller avvist. Tåken en person da befinner seg i kan virke så tett at det er vanskelig å finne vegen ut på egenhånd. Da er det godt å ha gode venner.


Vi kan ikke gjøre store ting – bare små ting med stor kjærlighet - Mor Theresa

Som venn, søsken, kollega eller forelder kan det være utfordrende å støtte noen som opplever kjærlighetssorg. Siden vi helst vil glemme hvor vondt det er å miste noen vi er glade i, er det ikke alltid så lett å sette seg inn i hva vennen din føler i en sånn situasjon.

Her er tre tips til hva du kan gjøre om noen rundt deg opplever kjærlighetssorg:


Vis at du er der!

Humøret kan svinge opp og ned, noen dager er bra, andre dårlig. Ved å vise at man er der for personen som går igjennom noe tøft, kan gjøre situasjonen lettere og tryggere. Kanskje vennen din har mistet personen som hen tenkte å dele resten av livet sitt med. Da er det godt å vite at man også har andre fine og gode mennesker i livet sitt.


Gi rom!

Alle håndterer kjærlighetssorg forskjellig og mange tanker surrer rundt i hodet. Noen føler en frihetsfølelse i starten og er klar for nye utfordringer, men mange uker senere kommer alle de vanskelige følelsene tilbake. Andre føler seg knust og utrøstelig fra dag en. Det er derfor viktig å gi rom for at den du er glad i får reagere akkurat på sin måte.


Lytt!

Dette er det absolutt viktigste. Hold sterke meninger for deg selv. Kanskje du aldri likte exen til kompisen din siden kompisen aldri ble med på fest da de var sammen. Det er ikke alltid den som er såra ønsker å høre hva som var galt med exen. Prøv heller å lytte til de tankene personen har og vær en trygg venn.


Kjærlighetens port er vanskelig å åpne, og vanskelig å stenge - Kinesisk ordtak

La oss være ærlig. Kjærlighetssorg er noe dritt. Her har du kanskje åpnet opp det skjøreste du har, og for hva?! Å bli såret? Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Hadde det ikke vært enklere å bare gi opp hele aspektet kjærlighet?!

Mange tenker slik, men sannheten er at vi mennesker er følelsesvesener. Vi hadde ikke vært her i dag uten kjærlighet for hverandre. Det er ofte ikke så lett å ta imot hjelp når du går gjennom noe så vanskelig, og det kan virke som ingen eller ingenting kan hjelpe.


Om du har kjærlighetssorg er det likevel noen ting som kan gjøre dagene litt lettere.

Vær ærlig med deg selv og hva du føler. Mange prøver å benekte følelsene sine fordi de er ubehagelige. Det er lov å si at du har det skikkelig kjipt noen ganger.

  • Ikke ta store beslutninger når du er i sorg! Du har hørt historiene: hen som brukte alle sparepengene sine, og dro på jordomseiling. Eller hun som farget håret grønt. Dette kan jo høres gøy ut det, men ofte kan du angre på impulsive beslutninger sorgperioden. Gi deg litt tid og snakk med noen før du tar større beslutninger.

  • Støtt deg på de gode, trygge menneskene som du har rundt deg. Selv om det ikke alltid er så lett å ta imot hjelp når noen har såret deg. Det er helt greit å ønske alenetid, men om noen strekker ut en hånd, forsøk å ta den.

  • Om du synes det er vanskelig å snakke med noen du kjenner om dette, eller føler du ikke har noen å prate med om kjærlighetssorg, er Jentevakta her for deg hver mandag-torsdag mellom klokken 19-22! Det finnes også andre hjelpetjenester som du finner på nettsiden vår under fanen som heter «Andre hjelpetjenester».

  • Det siste rådet vi kan gi deg er et veldig kjedelig et. TID! Et sår leges ikke på en dag, kanskje heller ikke på en måned. Sakte, men sikkert vil sorgen bli lettere å bære.


Vi er her for deg <3



394 visninger
bottom of page