Noen tanker om bærekraftig egenpleie

Vi lever i en verden som er blitt mer opptatt av mental helse, åpenhet og forståelse. Det er helt fantastisk! Men, vi lever også i en verden hvor vi konstant påvirkes av reklame og influencere til å kjøpe produkter som påstår å forbedre helsen vår, både mentalt og fysisk. Det jeg ønsker å rette fokuset mot nå, er hvordan disse to dimensjonene av den moderne verden vi lever i, kan påvirke hverandre.

Som de fleste andre bruker jeg en del tid på internett. Scroller og blar, leser og undersøker. På leting etter lett underholdning, tidsfordriv, informasjon, og til og med kanskje litt inspirasjon. Jeg prøver å holde meg unna det jeg vet ikke er bra for meg, som reklame, skadelig innhold eller hatefulle ytringer. Samtidig er jeg åpen for innhold jeg tenker kan være bra for meg, som opplyste og reflekterte mennesker som er på internett for å gjøre verden til et litt bedre sted. Derfor følger jeg en del kontoer på Instagram som legger ut mental helse-relatert innhold. Der deler de gjerne tips og tanker om hvordan vi kan ta bedre vare på oss selv og vår mentale helse. Noe jeg har sett spesielt mye av i det siste er innhold som retter seg mot “Self Care”, altså egenpleie. Det er jo helt topp! Det er jo så viktig å ta vare på seg selv og sin egen fysiske og psykiske helse. Det jeg imidlertid stusser litt over, er hvordan egenpleie ofte blir forbundet med kjøp av produkter eller skjønnhetsbehandlinger.

For å sette dette i perspektiv vil jeg dele en personlig historie. For omkring fem-seks år siden visste jeg svært lite om hvordan jeg skulle ta vare på min egen psykiske helse eller hvordan jeg kunne pleie den. Jeg trodde kanskje jeg brukte tid og energi på egenpleie, men når jeg ser tilbake tenker jeg at dette var jo ikke egenpleie, i hvert fall ikke for meg. Etter en tung periode med stress kunne jeg for eksempel belønne meg selv med en tur til frisøren, eller med et par nye sko. For å føle meg bedre kunne jeg søke opp videoer på YouTube med innhold som rettet seg mot “Self Care” og “Glow Up”, og ut fra det kjøpe inn for eksempel ansiktsmasker, hårkurer eller sminke. For å føle meg bedre. For å pleie meg selv. For å prøve å ta vare på min psykiske helse. Misforstå meg rett, såklart kan det være deilig å føle seg ekstra fresh etter man har vært hos frisøren, og det kan generelt være fint å føle seg fin. Det kan gi glede, men er det egenpleie? Er det bra for vår psykiske helse, eller fungerer det kun som en slags quick-fix? Jeg tror det er viktig å huske på at forbrukersamfunnet påvirker oss til å kjøpe ting vi i utgangspunktet ikke trenger, og at disse produktene ikke alene kan gjøre oss lykkelige.

Jeg tror det er viktig at egenpleien blir litt mer bærekraftig. I den forstand at den skal gjøre noe positivt for den mentale helsen på sikt, ikke kun være en quick-fix, men også i den forstand at den ikke skal lure oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger. Jeg vil gjerne dele noen tips til egenpleie som er bærekraftig, men det er viktig å huske på at hvordan vi tar vare på oss selv og hva vi har behov for, vil variere veldig fra person til person. Det som hjelper meg hjelper kanskje ikke andre i det hele tatt. Derfor er det viktig å bli godt kjent med sine egne behov, og generelt med sin psykiske helse. Dette kan jo være en fin start til å begynne å ta bedre vare på seg selv, å reflektere over sine egne behov. Hva trenger jeg av meg selv og de rundt meg? Hva skal til for at jeg har det bra? På samme måte kan det være fint å reflektere over egne grenser. Hvor går egentlig mine grenser?

Mitt beste tips er å våge å si mer nei. Hvis du er en “People pleaser” som meg, kan det være fint å øve på å si mer nei. Det kan være skikkelig vanskelig, men også veldig viktig. Det er ikke mulig å være med på alt eller gjøre alt for andre, kun for å unngå å skuffe noen. Da er det på tide å begynne å sette av tid mer til seg selv og ting man selv liker. Med det sagt, husk at du fortjener å ha det fint uten at det trenger å være en belønning. Før var det nesten utenkelig for meg at jeg skulle unne meg noe fint, godt eller hyggelig uten at jeg følte det var fortjent. Dette tror jeg kan være ganske negativt for den mentale helsen. Jeg tror faktisk det er ekstra viktig å ha det litt ekstra fint når man føler at ting går dårlig.

Med et lite google-søk kan du finne utallige sider med tips til hvordan du kan pleie deg selv, føle deg bedre og ta vare på helsen din. Slik kan du reflektere over hva du trenger og hva som fungerer for deg, og teste ut ulike metoder. Jeg håper noen av poengene i dette innlegget kan skape refleksjoner om hva egenpleie skal være for deg, og at du ikke nødvendigvis trenger å kjøpe noe for å føle deg bra <3

HVA ER GREIA MED PRIDE

Nå som det er juni, er det tid for Pride. Ulike aktører, offentlige personer, kommuner, og lignende er med på å markere Pride på en rekke ulike måter. Regnbue-flagget er å finne flere steder, og man kan kjøpe Pride-rekvisitter som flagg, bannere, klær eller hodeplagg i flere butikker enn tidligere. I tillegg belyses LGBT+-miljøet ekstra i media, og man kan i større grad lese om skeives utfordringer, opplevelser, eller tanker.

Som et motsvar på dette kommer det ofte spørsmål om Pride; hvorvidt det er nødvendig, og "hva med oss som ikke er skeive ". Det ble nylig publisert et innlegg om en mann som ville arrangere "Straigth-Pride-festival", som et motsvar til Pride, og for å hylle den tradisjonelle heterofile familien.

Vi i Jentevakta synes Pride er en utrolig viktig markering, og her kommer noen av grunnene til hvorfor:

.

STOLTHET - Pride kan oversettes direkte fra engelsk til "stolthet", noe som fint oppsummerer hva Pride handler om. Pride-markeringen er en hyllest til de som har banet vei for skeives rettigheter, retten til å eksistere, til å ta plass i det offentlige rom, til å være stolte.

.

RETT TIL Å ELSKE - Homofili har vært ulovlig i mange land, og er fremdeles det i noen. En rekke land forbyr mennesker retten til å elske hvem de vil, og man kan bli fengslet, eller få dødsstraff for å være homofil. I Norge er det nå 50 år siden homofili ble avkriminalisert, under denne kampen sa aktivisten Kim Friele noe så vakkert som dette: "Hvis du vet hva kjærlighet er, vet du umiddelbart at den ikke er farlig".j

RETT TIL Å VÆRE - Ved siden at dette kommer retten til å være. Retten til å kunne være seg selv, slik man er, og være trygg. Dette gjelder både legning, kjønnsidentitet, og kjønnsuttrykk. Pride handler om å være stolte av den man er, hvordan enn det er. Uansett hvilken definisjon man føler seg komfortable i, er det rom for deg i Pride-feiringen; dette gjelder selvfølgelig også heterofile.

.

MANGFOLD - Pride-markeringen hyller mangfoldet i samfunnet, og har rom for alle. Mennesker med et mangfold identiteter, legninger, kjønnsuttrykk, og fra ulike bakgrunner, kommer sammen for å være stolte av den de er. Og hva er vel mer vakkert enn det?

Disse tingene høres kanskje ut som en selvfølge for noen, men de er dessverre ikke det. Nylig publiserte NRK at en 28-åring ble overfalt idet han gikk med Regnbue-armbånd, hvor vitner hørte skjellsord bli ropt, og han endte opp på sykehus med punktert lunge og indre blødninger. I Polen er det blitt forbudt å undervise om homofili i skolen. Og i mange delstater i USA har trans-personer blitt ekskludert fra å delta i sport, grunnet en ny lov. Så man kan se at skeive fremdeles blir diskriminert verden over, enten av enkeltpersoner, eller av landets lover.

Dette er bare noen få av de mange grunnene til at Pride er så viktig! Pride er en feiring som løfter frem stolthet, mangfold, retten til å være og retten til å elske. Og dermed er Pride for alle. Dette heier vi i Jentevakta på!

Feminist? Ja visst!

Dette innlegget inneholder en av våre jentevakter sine tanker om hva feminisme er (og bør være).

Som feminist, og en som ikke er redd for å si at jeg er det, møter jeg ofte på andre mennesker som enten mener at vi allerede har likestilling i Norge, eller som mener at feminisme kun gagner kvinner.

På grunn av det ønsket jeg å skrive et innlegg om hva feminisme er for meg. For meg handler feminisme om å peke på, og problematisere, det som gjør det vanskeligere for oss å leve gode liv, på den måten vi ønsker å leve. Det kan handle om så mangt, som at gutter ikke kan gå i skjørt uten å oppleve hets eller at jenter må være forsiktige når de går alene om natten.

I fjor sommer var vi i Jentevakta så heldige at Marianne Knudsen kom og holdt et foredrag for oss om funksjonshemmedes likestillingskamp. Marianne er utrolig dyktig, og hun sa blant annet at likestillingskamp handler om å ta plass i samfunnsrom som ikke tilhører deg.

Ofte har vi skylapper på og tar til takke med sånn det er. Dersom kvinner hadde fortsatt med å ta til takke med å ikke ha stemmerett, hadde vi fortsatt ikke hatt det. Dersom Rosa Parks ikke hadde satt seg på setet i feil del av bussen, hadde man kanskje fortsatt tenkt at menneskers verdi kan deles inn etter hudfarge. I dag ser vi tilbake på det og rister på hodet, men sannheten er at vi fortsatt er omringet av lignende samfunnsstrukturer.

Skal vi ta til takke med at 80% av norske skoler ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede barn?

Skal vi ta til takke med at transpersoner har betydelig dårligere levekår enn cispersoner?

Skal vi ta til takke med at kvinner må gjennom en lang og tung kamp i helsevesenet før de får diagnosen endometriose, fordi smertene avfeies med at «alle kvinner har mensensmerter»?

Skal vi ta til takke med at «menn ikke snakker om følelser» og derfor topper selvmordsstatistikken?

Skal vi ta til takke med at over 80% av overgrepssaker henlegges?

Skal vi ta til takke med at konservative politikere gang på gang vil innskrenke, og forby, retten til abort?

Sannheten er at vi fortsatt har grupper i samfunnet som opplever diskriminering, utenforskap og dårligere levekår enn majoriteten. Vi må fjerne skylappene og slutte å ta til takke med selvfølgeligheter bare fordi det alltid har vært sånn. Vi må brette opp ermene og vite at VÅR innsats, den kan gjøre en forskjell, på samme måte som Rosa Parks handling gjorde da hun satte seg på et sete i bussen som ikke var forbeholdt henne.

Neste gang noen spør deg, så håper jeg du kjenner på at du ikke vil ta til takke med urettferdigheten som fortsatt finnes i samfunnet, at du bretter opp armene og svarer

«Feminist? JA VISST»!

De fantastiske bildene er tegnet og lånt av Jenny Jordahl.