Hvorfor heter vi Jentevakta?

Fra tid til annen får vi spørsmålet «Men hvorfor heter dere JENTEvakta? Når dere sier at dere er her for alle kjønn?». Høsten 2022 fyller Jentevakta 20 år, og vi har derfor tatt et dypdykk i historien vår for å forklare nettopp dette.

På 70-tallet var kvinnebevegelsen opptatt av å vise at voldtekt og annen vold kunne skje i alle hjem og med alle kvinner, og derfor ble det viktig å opprette et hjelpetilbud til dem som opplevde vold og mishandling. Det er vi i Jentevakta fortsatt opptatt av. Seksuelle overgrep og all type vold kan skje med alle, og vi trenger et lavterskel hjelpeapparat rundt dem som opplever det.

Den 25. September 1978 startet en krisetelefon for mishandlede og voldtatte kvinner i Trondheim. Der jobbet 40 kvinner på skift for å ta imot telefonsamtaler om natten. De holdt til i en nedlagt butikk, fordi de ikke hadde råd til å drive et senter enda og egentlig ikke visste om hvor mange kvinner som hadde behov for tilbudet. Det viste seg at tilbudet trengtes, og tre år senere, den 8. mars 1981, var disse kvinnene var med på å starte krisesenteret i Trondheim. Da krisesenteret for mishandlede og voldtatte i Trondheim åpnet, var det en frivillig medlemsorganisasjon med omtrent 100 medlemmer.

Men hva drev disse kvinnene på 80-tallet til å bruke så mye tid og energi, uten lønn, på et krisesentertilbud? De ønsket likestilling og en bedre verden for den halvparten av befolkninga som strukturelt var mest utsatt for familievold. De ønsket et sted hvor alle kvinner som opplevde vold kunne komme og være i trygghet. Den gangen snakket man ikke om vold mot kvinner, men «husbråk». Kvinnene på krisesenteret jobbet lenge med å få politiet til å forstå alvoret med familievold. Det var ofte ikke sant at kvinner “falt ned trappen”, “gikk på en skapdør” eller “brant seg mens hun lagde mat”. På krisesenteret kunne kvinnene få samtaler eller bo i korte perioder. På krisesenteret ble kvinnene trodd på, fikk aksept for det de hadde opplevd og støtte til å bygge seg opp igjen.

Først i 2010 ble krisesentertilbudet kommunalt. Dessuten er krisesenteret i dag der for alle som behøver det, deriblant menn, eldre og LHBT+-personer. Det finnes også tilbud for barn og unge som opplever vold, som f.eks Stine Sofies Stiftelse.

Men, over til Jentevakta! Høsten 2002 ble det valgt ut en gruppe unge medlemmer ved Krisesenteret i Trondheim, som skulle starte opp et tilbud for de yngre jentene i Trondheim. Medlemmene leste seg opp på graviditet og abort, slanking, etnisitet, rus, trakassering, voldtekt, incest og mobbing. De lagde logo (den du ser til venstre), brosjyrer, visittkort og telefonnummer, og den 23. april var Jentevakta klare for at telefonen skulle ringe.

Samtidig som de ventet på den første telefonsamtalen, hang de opp klistremerker rundt i Trondheim by. De ble hengt opp på gatelykter, jentedoer og kafeer, og brosjyrer ble delt ut på videregående skoler, på konserter, konferanser, demonstrasjoner og lignende. Jentevakta ville hjelpe! Dette førte til at Jentevakta fikk plass i pressen, som for eksempel her .

I en av de gamle brosjyrene står det:

«Å være jente er å gå i for trange sko. Å være feminist er å forstå at det ikke er føttene som er for store, men skoene som er for små».

Jentevakta ville hjelpe jenter med å kjenne sine rettigheter, gi informasjon om lovverk og hvor man kunne få hjelp. De var opptatt av jenters rett til en egen seksualitet og muligheten til fri abort. De ville vekk fra at jenter ble oppfattet som objekt, og sette fokus på usunne idealer og kroppspress. Jentevakta har åpnet og stengt flere steder i Norge, men Jentevakta Trondheim og Jentevakta Tromsø finnes fortsatt - og det er oss du snakker med på telefon eller chat.

Nå som da, er vi opptatte av å være der for dem som trenger noen å snakke med, uansett hvem du er. På samme måte som krisesentrene gikk fra å rette seg mot kvinner, til nå å rette seg mot alle mennesker som opplever vold, har Jentevakta flyttet fokus fra bare jenter, til alle ungdommer som trenger noen å prate med. Navnet vårt sier noe om hvor vi kommer fra, og at det kun er unge kvinner som jobber her.

Uansett hva du trenger å prate om, er Jentevakta her for deg på chat og telefon mandag-torsdag, kl 19-22.

Klem fra oss i Jentevakta <3

Kilder

https://www.trondheim.kommune.no/krisesenteret/

https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article64620.ece

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2021/03/08/Krisesenteret-i-Trondheim-er-40-%C3%A5r-8.-mars-23612756.ece

https://www.stinesofiesstiftelse.no/?gclid=CjwKCAiAxJSPBhAoEiwAeO_fPy0dnnRAKMbTB-zG5gOcS5zErXaHzS2TSa14cooE43QiwlBLJW95gxoCWB8QAvD_BwE

Skilbrei, M.-L. og Stefansen, K. (2018). Seksuell vold. Cappelen Damm

Gamle jentevakter

Gruer du deg til jul?

«Nå er det snart jul» står det over alt på sosiale medier. Julen er en tid på året der mange framstår som glade og fulle av forventninger. Nye og gamle familie tradisjoner vises fram og blir snakket om. Grunnet pandemisituasjonen, framstår det også i år som om det er lov å pynte og kose seg med julebrus og pepperkaker ekstra tidlig.

Det er dessverre ikke slik for alle. For mange er også julen en vanskelig tid, hvor man føler seg ekstra sårbare. Det kan være pårørende som forbinder julen med noe vondt, det kan være de som ikke har noen å feire julen sammen med, eller det kan være de som ikke klarer å møte kravene og forventningene som er satt i samfunnet – det er mange fler enn vi tror!

Dersom man ikke står i den situasjonen selv er det vanskelig å kjenne seg igjen og det kan virke umulig å forholde seg til at andre gruer seg til den tiden man selv gleder seg til. Det vil ikke være et fasitsvar på hvordan man kan gjøre julen bedre for den som gruer seg, men det er viktig å huske hva julen egentlig handler om: et lyspunkt i mørket.

Her kommer noen tips til deg som synes dette er en litt stressende høytid:

1. Oppsøk kontakt – Du taper ingenting på å spørre, og det er ingen skam å oppsøke noen å feire jul med. Mange føler på dette, men for de fleste hjelper det å oppsøke noen å snakke med eller tilbringe litt tid sammen med i jula.

2. Ta kontroll på egne forventninger – Vær raus med deg selv, senk forventningene til deg selv og møt deg selv som du ville gjort med en god venn som har det vanskelig. Ta godt vare på deg selv og andre.

3. Begrens bruken av sosiale medier – Alt du ser på sosiale medier er ikke sant. Et bilde forteller ikke hvordan vedkommende har det i virkeligheten.

4. Finn andre arrangementer – I lokal samfunnet er det alltid et arrangement som kan deltas på. Bli kjent med nye og kanskje noen er i den samme situasjonen som deg?

Her kommer også noen tips til deg som ønsker å glede noen andre:

1. Del gode tanker du tenker om andre med de det gjelder

2. Inkluder noen du vet har det ensomt eller har det litt vanskelig

3. Møt mennesker med et ønske om å skape gode minner – prioriter og senk forventninger

Uansett om du er den som gruer deg eller den som gleder deg til jul – Ikke glem å nyte høytiden. Du gjør ditt beste, og ingen kan be om noe mer enn det.

Be om hjelp og snakk med andre.

God jul og godt nyttår fra Jentevakta!

Når høsten kommer og mørket faller på

8 tips for å unngå at høsten, mørket og det dårlige været tar over hverdagen din

Foto: Unsplash

Høsten er en tid hvor det gjerne skjer mange endringer på en gang. Ved tidlig høst begynner man kanskje på en ny skole, skal ha nye fag, møter nye folk og får nye venner. Været skifter, og slår om fra deilig varm sol og mild bris, til mørke skyer, regn og vind som sender deg flyvende bortover gaten. Misforstå meg rett, jeg liker egentlig høsten. Trærne skifter farge, hele naturen dekoreres i nyanser av oransje, gult, rødt og brunt, og jeg kan endelig finne fram både strikkagensere og lange kåper. Det lanseres nye program på TV, seriene mine kommer med flere sesonger og ikke minst slipper flere artister ny musikk.

Høsten er en tid for både positiver og negativer, slik som egentlig hele resten av året også er - men om høsten, og særlig mot vinteren, så skjer det noe med ganske mange av oss. Når vi snur klokka én time tilbake og ser sola mindre og mindre for hver dag som går, da skjer det noe med oss. Det blir mørkere om morgenene, og dermed også vanskeligere å komme seg opp av senga. På vei til skolen er det nærmest like mørkt som da du la deg, og det gjør noe med humøret.

Hvis du er en som merker at ting blir litt tyngre når høsten kommer og mørket faller på, da vil jeg du skal lese videre – for jeg har noen tips til deg!

1. Oppsøk dagslys når du kan

Mørket kan påvirke både kropp og sinn, og lys og mørke er med på å regulere døgnrytmen din. Når dagene blir mørkere kan det påvirke døgnrytmen og gjøre deg trøttere enn om sommeren. Gå en tur ut når det fremdeles er dagslys, i en pause, fritime eller ellers i løpet av dagen, så får du både lys og frisk luft. To fluer i en smekk!

2. Vær med mennesker som gir deg energi

Vær sosial med familie og venner, finn på noe gøy og le sammen. Det å sitte alene inne hvis dagen allerede har vært tung, hjelper lite. Ved å finne på noe med folk du er glad i vil du mest sannsynlig komme i bedre humør og føle deg mer opplagt, og det kan være med på å motvirke trøtthet.

3. Gi deg selv pauser og sett av tid til noe du synes er gøy

Det kan hende du har mye lekser å gjøre eller mange prøver/eksamener å øve til i løpet av høsten, men det er viktig at du gir deg selv pauser. Hjelp deg selv til en litt bedre hverdag ved å sette av tid til å høre på musikk, se på serie, lese en bok, gå på kino elle gjøre noe annet som gjør deg glad.

4. Fysisk aktivitet

Når det blir mørkere og kaldere frister det kanskje ikke like mye å gå ut døren for å dra på trening, men fysisk aktivitet kan være med på å gjøre deg både mer opplagt og i bedre humør. Du trenger ikke pushe deg selv alt for hardt, men en gåtur, en liten økt på treningssenter eller en fotballtrening med laget kan gjøre deg godt. Gjør en avtale med en venn, så blir terskelen for å holde seg hjemme høyere.

5. Etabler en god døgnrytme

Prøv å ikke legg deg for sent og prøv å stå opp til cirka samme tid hver morgen, selv når du ikke har noe spesielt å gjøre. Sover du for lite eller for dårlig, kan det gå ut over konsentrasjon og humør.

6. Sørg for å få i deg nok og riktig mat

Et godt kosthold og regelmessige måltider er viktig for å holde kroppen i gang, blant annet for stabilt blodsukker, men også for å opprettholde konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. Det er viktig at man ikke går rundt og er sulten, og at man også passer på å få i seg både frukt og grønnsaker.

7. Fokuser på én ting av gangen

Hvis du har mye skolearbeid som må gjøres, er det viktig at du ikke prøver å gape over alt med en gang. Sett deg delmål for hva du ønsker å bli ferdig med først, kanskje prioriter det som har tidligst frist, gi deg selv et tidsrom hvor du fokuserer på å gjøre mest mulig, før du gir deg selv en velfortjent pause.

8. Snakk med noen hvis det blir for tungt

Sist, men absolutt ikke minst; kommunikasjon! Hvis du kjenner at hverdagen blir tung eller dyster, er det viktig at du snakker med noen du er glad i eller føler deg trygg på. Du er nok helt sikkert ikke alene om å kjenne at vinterhalvåret kan være tungt, og kanskje kan dere hjelpe hverandre til å få det bedre. Vi i Jentevakta er også her for deg hvis du trenger noen å prate med!

Kilder:

https://utforsksinnet.no/hosten-arets-sondag-takle-hostdepresjon/

https://www.byas.no/aktuelt/i/g7jer1/sliter-hoestmoerket-paa-humoeret